Når noe du har lagt sjela di i blir kritisert, kan det være vanskelig å gå videre. Nøkkelen kan være forsoning, i følge Dyades siste nummer.
– Dette er spørsmål de fleste på et eller annet tidspunkt i livet konfronteres med. Og kanskje mer i moden alder enn i ung, humrer redaktør Dag Jenssen.
– Selv har jeg rundet 60, et tidspunkt hvor man så vidt begynner å få øye på livet som et hele. Tilværelsen er ikke lenger først og fremst et framtidsprosjekt eller noe man er «midt i». Da melder spørsmål om forsoning seg nok med større styrke enn tidligere. Meditasjon hjelper med å komme nærmere i kontakt med dette, likesom litteraturen i dette Dyade.
Tråd i livet
– Når dét er sagt, går forsoning som en tråd gjennom hele livet. Om du får en tilbakemelding på noe du har gjort, kanskje til og med lagt sjela i, men en tilbakemelding som ikke er like positiv som du forventet, da er det å forsone seg med den en måte å gå videre på. Forsoningen er et utgangspunkt for forbedring, eller som det heter i en av artiklene i Dyade: «fail again, fail better». Det har med virkelighetsorientering og veien videre å gjøre, det er ikke en fatalistisk innstilling. I en av artiklene i dette nummeret viser Ingrid Rentel hvordan en ung gutt kommer til erkjennelse av en begrensende oppvekst og foretar et oppbrudd. Forsoning i ung alder og et nytt utgangspunkt, kunne man si.
Tematikken vokste fram i arbeidet
Jenssen, som til daglig jobber med vitenskapsteori ved OsloMet – storbyuniversitetet, forteller at tematikken denne gang vokste fram etter hvert og ikke som følge av et tydelig tematisk utgangspunkt.
– Det kan iblant være like bra. Det fascinerer meg hvordan noe som i utgangspunktet kan virke spredt og forskjellig, likevel viser seg å konvergere. Det er som i meditasjonen – tilsynelatende usammenhengende impulser samler seg til livstema etter hvert som man holder på.
– Ta bøkene som blir diskutert av henholdsvis Monika Wirkkala, Folke Gravklev og Carina Heimdal Waag. Vidt forskjellige romaner, vidt forskjellige livsskjebner: ensom motstand i nazismens Berlin, et karrig liv i Alpene og en palestinsk-fransk berg-og-dalbane-tilværelse. Tross forskjellene, handler de alle om å kunne leve med valgene og skjebnen som er blitt ens egen. Og midt i alvoret er der glimt av lys, dog ikke å forveksle med personlig suksess, som vi i dagens samfunn ofte er opptatt av. Snarere et håp om å være nær det som er, til stede.
Forsoning med eget liv
- I dette Dyade finner du også en artikkel av Askild Brækkan om den engelske poeten Philip Larkin. Om Larkin nådde en forsoning med eget liv, er usikkert. Men han fant nok en måte å være nær på, nemlig i diktningen. Som når han nøkternt konstaterer: «A shame that started at sixteen / And spread to everything». Rune Belsvik, selv forfatter, forteller om sine ikke alltid like enkle erfaringer med utarbeidelsen av sin bok Fugleguten, før nummeret avrundes med en artikkel om den nederlandske historikeren Rutger Bregmans vidtfavnende bok Folk flest er gode.
Les gratis fra Dyade, Forfattere om livet:
Om motståndets enkla handling, av Monika Wirkkala
Et helt liv, av Folke Gravklev