Fredrik Ruud har vært krumtappen i arbeidet med å bygge opp og holde Asker lokallag levende. I en alder av 81 år sender han ballen videre til neste generasjon.
I Asker blomstrer ikke bare asketrærne, men også Acem aktiviteter. I mange år har Fredrik Ruud hatt 3 parallelle veiledningsgrupper med rundt 20 deltakere, i tillegg til begynnerkurs og ulike videregående kurs.
Fredrik, hva er hemmeligheten i ditt engasjement?
Det er følelsen av å være med på noe stort, - være med på å realisere en flott visjon. Og ha eierfølelse til det lokale prosjektet: dette får vi til sammen her i utkanten. Gleden ved å oppleve personer som tar livet på alvor, se at mange greier å få et arbeidende forhold til egen meditasjon og egne livsutfordringer. Vi ser at det gror, det er tilfredsstillende at lokalavdelingen lever år etter år.
Hvordan har du kunnet holde i gang så lenge?
Jeg har aldri vært alene om arbeidet. Liv, min kone, utfyller meg på så mange måter. Hun har ledet veiledningsgrupper og vært en kilde til entusiasme. Ikke minst har hun bidratt til at yngre krefter nå kan overta. Du har jo også vært en trofast ressurs i miljøet Dag.
Er du ikke også litt sta?
Det hender jeg får høre det. Men her har det vel hatt sin verdi. Jeg har alltid ment at det du starter skal du bare fortsette med. Arbeidet i Acem Asker holder også egen meditasjon og glød levende.
Hva kjennetegner miljøet i Asker?
I mange år har vi fått leie lokaler i Asker museum, med Otto Valstads malerier og møbler. Både tidligere og i det siste året har vi benyttet egne lokaler på Skaugumåsen kurssenter,- litt slitent, men gir følelse av at “her bor vi”, det er vårt. Før møtene har vi en halvtime felles yoga som en god innledning til meditasjon. Så blir det småprat på tvers av gruppene før og etter møtene. Vi blir som en familie.
Du snakker som om du ikke slipper Acem Asker helt?
Kontakten slipper jeg ikke. Men vi er heldige som har Kamilla Hoset som overtar administrasjonen og har med seg Tom Steidel på laget. Vi er glade for at du fortsetter med din gruppe, og at erfarne kurslærere som Peik Jenssen og Vera Spilde overtar grupper etter Liv og meg.
Kamilla, du overtar en stafettpinne. Hva fikk deg til å si ja til å overta etter Fredrik?
Miljøet i Asker var avgjørende for at jeg fortsatte å meditere ut over det første året. Det var som en lite krevende familie med et møte en gang i måneden. Det var berikende å ha kontakt med de samme menneskene over tid i veiledningsgruppen. Egentlig er ikke jeg en som tar slike stafettpinner. Jeg liker å utforske nye ting når jeg har lært nok. Men dette blir aldri ferdig utforsket, så da ser jeg det som en utfordring.
Hvordan vil du beskrive miljøet i Asker?
Det er lite, trygt, vennlig, engasjert og stabilt. Hver og en av oss har et prosjekt med egen meditasjon, og alle 3 veiledningsgruppene har møter på samme dato. Slik blir vi også kjent med deltakere i andre grupper. Fredrik og Liv har ikke minst gjort miljøet personlig ved å invitere til sommeravslutninger hjemme hos seg. De har skapt et varmt miljø.
Hva tenker du om din rolle?
Jeg ønsker å bidra til at miljøet fortsatt oppfattes som forutsigbart og trygt - og varmt og personlig. Samtidig med å bevare det gode i miljøet ønsker jeg også å skape noe nytt. Jeg går med noen tanker, men vet ikke helt hva jeg lander på. Jeg er ikke engstelig for å gjøre rollen til min.
Hva ser du som viktig for å holde et meditasjonsmiljø levende?
Det personlige arbeidet med egen meditasjon og livsutfordringer er alltid det sentrale. Dessuten opplevelser som sveiser miljøet sammen. Noen ganger reise sammen på retretter på Halvorsbøle. Eller felles reise til arrangementer i Meditasjonshuset i Oslo.
Hva vil du si til dem som lurer på om de skal bli med på en aktivitet i Asker?
Du behøver ikke lure hvis du bor mellom Oslo og Drammen. Bli med på en langmeditasjon for å bli kjent. Ta kontakt med meg for å finne ut tilbud som kan passe. Send gjerne en epost til kamilla@kamilla.com. Du er velkommen!
Intervjuet av Dag Spilde
- Dag Spilde
Pensjonert leder for IT utvikling og rådgiving. Kurslærer i Acem i mange år.
