Tips til deg som lurer på om metodelyden skal være i forgrunnen

Spørsmål:

Etter en langmeditasjon fikk jeg forståelse for at jeg har hatt metodelyden for mye i bakgrunnen. Jeg har vært opptatt av tankene og har hatt flyt og ledighet i meditasjonen. Det har vært godt å sitte og meditere.

Men så skjønte jeg at det betyr noe å ha oppmerksomheten på metodelyden og har forsøkt det. Så nå setter jeg meg ned og tenker lyden.

I begynnelsen er det greit. Men så blir jeg så opptatt av å tenke på at lyden ikke skal forsvinne bak tankene igjen. Jeg vet at jeg skal tenke lyden ledig, men klarer ikke å la være å holde på den.

Så enten kan jeg meditere som før og tenke at det er feil, eller så blir jeg sittende og sloss med metodelyden. Dilemma, ikke sant?

Mer spontanaktivitet

Dilemmaet er kanskje knyttet til at det blir svart - hvitt, enten er metodelyden i forgrunnen, eller så har tankene denne posisjon. Kanskje vil de ord vi bruker, nær eller fjern, føre oss litt på avveier.

Utfordringen er å ta metodelyden så nær spontanktivitetene som mulig. Dermed vil metodelydgjentagelsen utløse mer spontanaktivitet. For noen er det bare slik det skal være, mens andre tenker at mye spontanaktivitet er feil.

Vi kan ta med en historie som kan minne om din. Det var en som opplevde en fjern metodelyd. Hun snakket om den og lurte på hvorfor den var så fjern, uten å være så bekymret for det. Så ble metodelyden nær uten at hun bevisst forsøkte på det. Det utløste en sterk tankestrøm.

Der meditasjonen tidligere hadde vært rolig, var den nå preget av tanker som tok oppmerksomheten bort fra metodelyden. Ikke etter en stund, men ganske raskt.

Mindre kontroll

Det kan være vanskelig å forstå at hensikten med metodelyden er å frigjøre spontanaktiviteter. Det er jo å tenke metodelyden som er viktig. Og det er viktig, men som et middel for å frigjøre tanker.

Det kan innebære at tanker til tider kommer strømmende, og gir følelse av å ha mindre kontroll. Selv etter noen få gjentakelser av lyden kan tankene ta over.

Det tok en god stund før damen i historien godtok at meditasjonen kunne være med mindre kontroll, og at den ble opplevd som urolig.

Hun følte riktignok velvære etter at hun hadde meditert, men meditasjonen var annerledes enn tidligere, og stemte ikke med forventningen om ro mens hun mediterte.

Akseptere feiltrinn

Å ha metodelyden nær sammen med spontanaktivitetene, betyr ikke at det blir slik hele tiden. Det er naturlig at lyden forsvinner og du blir spontanabsorbert, og det er naturlig at den kommer i bakgrunnen av og til. 

Når den er helt borte eller langt ute i randsonen av oppmerksomheten, og du blir det bevisst, henter du den mykt og ledig uten å bryte for mye med der du er i sinnet.

Det er naturlig at tanker blir borte når du skifter fokus til metodelyden. Hvis du blir for opptatt av at lyden ikke skal forsvinne, fører det til anstrengelse, ikke avspenning. 

Hvis du blir for opptatt av at du skal meditere riktig, blir det også anstrengende. Det er likevel naturlig å bli opptatt av å meditere riktig. Å finne ledighet innebærer å akseptere feiltrinn.

Det innebærer å godta at man strever og gjennom det slappe av på kravene om å unngå feil.

Dag & Maria