Nyutdannet komponist i London: - Meditasjon gjør det enklere å stole på magefølelsen

Svenske Zacharias Wolfe (25) bor i London Han jobber med å etablere seg som komponist. I et liv med mange omskiftninger, er meditasjonen en forankring i noe stille.

Meditasjonen er viktig for meg som komponist, forteller Zacharias.

- Jeg opplever at meditasjonen åpner for det som er i periferien av bevisstheten. Det gir større tilfang når jeg skaper. De spontane sidene i meg slipper til, både i meditasjonen og i livet. Det er nyttig når jeg skal skape.

Samtidig bearbeider meditasjonen de spontane tankene. – Det gir mer frihet i egen handling, forteller Zacharias. - Jeg åpner opp for større deler av meg selv.

Bruker instinktene

- Måten jeg skriver musikk på, er nesten instinktiv, forteller han. - Jeg søker en balanse mellom å tenke ut strukturer i musikken og den intuitive følelsen og inkludering av det som kommer.

- Det beste er der hvor ting bare kommer av seg selv. Jeg forsøker å åpne opp for det spontane i sinnet og i musikken. Det er ingen rasjonell holdning i det. Prosessen er organisk, og utfolder seg langs ulike poler som oppstår spontant i musikken.

Zacharias beskriver musikken sin som et rom man kan være i, uten å bli ledet av overtydelige forløp. – Jeg søker musikk som er et lydlig landskap av tekstur og muligheter. Jeg prøver å lage et rom om man kan eksistere og tenke innenfor, heller enn å bli presentert for et ledemotiv som bare griper tar en med på en ferdig reise.

- Hvis du bruker meditasjon som sammenligning, hvordan vil du beskrive musikken din?

Zacharias tenker seg om før han svarer.

- Kanskje som en musikalsk parallell til å være i en engstelig, rastløs og krevende situasjon, for så plutselig å sovne. Lytteren er først i den mest uhyggelige, ekle lyden du kan tenke deg, før det hele plutselig glir over til å bli en langtrukken tone. Deretter svinger det mellom disse polene, altså mellom et tykt lydlandskap fylt med friksjon, og et åpent, mer atmosfærisk landskap.

Farvel til fortiden

For Zacharias har den meditative magefølelsen spilt en viktig rolle underveis i studiet. Han startet nemlig på Royal College of Music som oboist, men innså etter hvert at det ikke var veien å gå for ham.

- Det kjentes ikke riktig ut å spille musikk skrevet for tre hundre år siden, og å øve på perfeksjon innenfor denne. Jeg opplevde den klassiske musikken som smal, og savnet mer kreativitet. Jeg begynte å skrive musikk på egen hånd, og tok etter hvert kurs i komposisjon, før jeg endelig bestemte meg for å bytte studieretning.

Det var en lang prosess å lande på beslutningen om bytte retning. Meditasjonen ble viktig for å kjenne etter hva han ville, samtidig som det ga en realitetsorientering i prosessen.

Mange lag

Etter hvert har Zacharias også fått sansen for en av de mer subtile sidene ved Acem-meditasjon. – Det er mange lag i teknikken, forteller han.

- Måten jeg handler på i meditasjonen, blir et slags uttrykk for måten jeg handler på i livet for øvrig. Det handler om balansen mellom hva jeg gjør selv, og hva som skjer med meg.

- Hva fascinerer deg med dette?

- I hverdagen skjer det ting jeg ikke kan kontrollere. Jeg kan for eksempel ikke kontrollere andre mennesker. Likevel har jeg alltid et slags valg, nemlig i måten jeg selv handler. Sånn er det også i meditasjonen. De spontane tankene kommer og går. Dem kan jeg ikke kontrollere, og det kan være slitsomt. Men det finnes alltid et lite rom for valg i måten jeg mediterer på akkurat her og nå.

Begynte tidlig

Zacharias begynte med Acem-meditasjon allerede som attenåring. Ved siden av musikk og kunst, hadde han alltid vært interessert i meditasjon og yoga. Da hans mor, som også Acem-mediterer, foreslo at han kunne dra en uke på International Young Retreat og lære meditasjon der, slo han til.

- Det var spennende, forteller han. - Det at tanker og følelser får komme og gå helt fritt var helt nytt for meg. Jeg var faktisk litt skeptisk i begynnelsen. Det skjedde lite i meditasjonen og jeg tenkte mest "hva i all verden er dette bra for." Men jo lenger jeg kom inn i uken, jo mer forsto jeg hvordan teknikken også kunne si noe om mine handlingsmønstre. Jeg kjente meg også mer og mer avspent.

- Samtidig var det fint å treffe unge mennesker som holdt på med dette. Helt vanlige folk, som studerte og jobbet. Det var fint å ha fellesskap rundt meditasjonen, være en del av en kontekst.

Mange valg

- For oss som vokser opp i vestlig middelklasse i dag, er det så mange valg. Hva skal man studere og hvor, i hvilken? Og hva skal man gjøre etter studiene? Jeg har mange venner som er interessert, men som likevel ikke tar skrittet ut og prøver. Det er litt synd, for det er fine muligheter for å forstå seg selv og de valgene du må ta som ungt menneske.

- Meditasjonen gir meg en kontakt med en magefølelse, en gut feeling. Det er snakk om en intuitiv følelse, som man kan stole på og orientere seg etter. Jeg blir mer oppmerksom på hva jeg føler i ulike sammenhenger, og kan lytte til dette, heller enn å tenke det bort. Følelsene kan være en del av beslutningen.

Denne magefølelsen gir også bedre relasjoner til andre, mener Zacharias.  

– Jeg blir mer nærværende, lytter mer til det de har å si. Samtidig klarer jeg også å uttrykke hva jeg selv kjenner og mener. Jeg blir mindre styrt av sånn jeg tror jeg bør være, og våger å snakke mer ut i fra meg selv. Da kommer jeg også lettere i kontakt med folk som betyr noe for meg.

Acem som fellesskap

Zacharias har nå startet på treningen for å bli moderator i Acem. Det betyr at han etter hvert vil være med å lede meditasjonskurs, og å være med å bringe kunnskapen om meditasjon videre. Arbeidet er ubetalt, og gjøres på fritiden

- Hvorfor har du valgt å engasjere deg i Acem?

- Jeg synes rett og slett det er en fantastisk teknikk. Utrolig interessant. Meditasjonen har dessuten hjulpet meg mye, og jeg bidrar gjerne til å at flere kan få erfaringen, gjerne folk på min egen aldrer.

- Det er en unik setting, å ha et felleskap der jeg kan dele den ganske spesielle opplevelsen som Acem-meditasjon er, men også snakker om viktige tema for meg selv og lytte til andres opplevelser og livssituasjon. Jeg synes det skaper et fint bånd til folk. Jeg synes også det er kult med alle aktiviteter som finnes rundt Acem Ung generelt og Young Retreat spesielt. Der er det god stemning.

Intervjuet av Mattias Solli

Ok