Men tankene kommer jo igjen og igjen!

Tålmodigheten begynner å ta slutt. Jeg blir ikke kvitt tanker som kommer igjen og igjen når jeg mediterer. Det dreier seg om en situasjon på jobben. Jeg blir irritert hver gang jeg tenker på det. Så prøver jeg å godta tankene, men uten resultat. De gir seg ikke.

RÅD:

Tanker som kommer igjen og igjen har et indre driv. Dette er ikke bare tanker av typen dagsrester som lett slipper taket. Ofte knytter de seg til en situasjon som har truffet et sårt punkt hos oss. Den aktuelle situasjon vekker følelser som har rot i noe fortidig; tap eller krenkelser. På en eller annen måte er vår selvfølelse rammet. Hvem er jeg når dette skjer meg?  Kanskje skjønner vi litt om hva vi er inne i hvis vi reflekterer over hva dette rammer. Slik refleksjon finner sted utenfor meditasjonen. I selve meditasjonen lar vi det som skjer skje.   

 

At tanker med slikt driv ikke gir seg med det første, er naturlig. Man kan ikke nødvendigvis vente at de slipper raskt. Tiden det tar er uforutsigbar. Jo mer ledighet man klarer å få til tankene, desto hurtigere blir man mer ferdig med dem. Det er lett å gi litt opp. Om man hengir seg til tankene, lar man dem bestemme scenen. Det er som om vi tenker at det ikke nytter å gjenta metodelyden seriøst i denne strøm av gjentagende og påtrengende tanker.

 

Å godta at tankene kommer er et godt utgangspunkt. De er ikke en forstyrrelse, men selve materialet i din meditasjon. Utfordringen er å gjenta metodelyden i nærheten av disse tankene, og gjenta lyden så ledig som mulig. Tankene vil ta oppmerksomheten, og du vil oppleve at du gang på gang må hente inn lyden. Det kan virke masete. Likevel er du da kanskje nær  sentrale indre konflikter som preger deg og din hverdag. Desto mer frihet du får til disse tankene, desto mindre vil konfliktene styre livet ditt.

 

Innholdet i tankene er ikke viktig i seg selv. Det viktige er at du er fanget i innholdet og mister din frihet. Hvis du merker at du er inne i problemløsning, er det rette viktig å rette oppmerksomhet mot metodelyden, være nær den og la tankene styre seg selv.

 

Det er givende å være nær det som bobler i spontanaktiviteter på godt og vondt. Også tanker som kommer igjen og igjen. Det er å være nær en smeltedigel in din personlighet. Det er der dine reaksjoner formes, dine ”hang-up” setter seg, og din frihet erobres. I dette feltet er det viktig å ikke være for investert i fremgang.

 

Verdien av meditasjon måles ikke ved opplevelse av fremgang over kort tidsrom. Med et langtidsperspektiv er det lettere å gjøre valgene som bringer en videre. Det korte perspektivet vil ha plagsomme tanker vekk. Det lange perspektivet tillater tankene å være der. Det tillater å inkludere alle sider av en selv. Det bringer oss nærmere oss selv og tilfredsheten ved å være den vi er.

  • Maria S. Gjems-Onstad

    Meditasjonslærer i Acem. Spesialist i klinisk psykologi.

  • Dag Spilde

    Pensjonert leder for IT utvikling og rådgiving. Kurslærer i Acem i mange år.

Ok