Hva gjør jeg når metodelyden blir en rytme og ikke en lyd?

Lyden har den egenskap at den hjelper deg å være tilstede i ditt eget. Rytmen alene har ikke denne egenskapen.

<span>Photo by <a href="https://unsplash.com/@griestprojects?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Mitchell Griest</a> on <a href="https://unsplash.com/s/photos/closed-eyes?utm_source=unsplash&amp;utm_medium=referral&amp;utm_content=creditCopyText">Unsplash</a></span>

Når jeg mediterer, har jeg i det siste merket at jeg mediterer mer på en rytme enn på lyd. Det er rytmen i metodelyden som setter seg – og som er nokså gjentagende. Derfor har jeg ikke opplevelse av at lyden forsvinner, den blir mer perifer, og rytmen kommer mest i sentrum. Skal jeg bare la det være slik, eller skal jeg forandre på det?

Ofte kan det være, slik du beskriver, en glidende overgang fra at du gjentar lyden med rytme til at det nesten bare er rytmen som er igjen. Så skal du forandre noe på det?

Hovedinstruksen er å gjenta lyden så uanstrengt og ledig som vi kan, og la resten være slik det er. Men når det er mest rytme tilstede, har vi gjort noe med gjentagelsen, vi har fjernet oss fra lyden. Dette er neppe tilfeldig. De fleste merker at når det er mest rytme, er vi som oftest fjernere fra tanker og følelser. De kan være der, men de slippes ikke helt inn.

Vi snakker om å være tilstede i lydgjentagelsen, om å være nærværende til gjentagelsen. For å bringe metodelydgjentagelsen i kontakt med det som er i sinnet, må vi være sensitive. Det er lett å skyve bort noe, noe vi ikke vil tenke på eller følelser som kanskje er litt provoserende. Da kan det være at vi tyr til å meditere på en rytme, uten at dette er et resultat av en beslutning. Det bare blir slik. Kanskje oppleves det greiere. Når dette er noe som bare skjer, er det en del av spontanaktiviteten. Det bare blir slik. Når vi gradvis blir mer bevisst dette, skal vi prøve å rette oppmerksomheten mot lyden. Gjerne med en indre sensitivitet for å tone metodelyden inn i forhold til sinnets innhold.

Kanskje kan vi si det slik at lyden er mer inkluderende enn rytmen, den kan flyte sammen med tanker og følelser slik at disse forløses. Lyden har den egenskap at den hjelper deg å være tilstede i ditt eget. Du kan sammenligne med hvordan du av og til kan være tilstede sammen med andre mennesker. Du glemmer deg selv og forsvinner inn i samværet. Rytmen alene har ikke denne egenskapen.

Når vi ubevisst skaper avstand til spontanaktivitetene, kan det være tegn på at det er noe vi ikke ønsker å kjenne på. Oppmerksomhet på rytmen gjør at vi unngår kontakt med noe som er ubehagelig å være nær. Hvis du ser på dette som en utfordring, er jobben å hente frem lyden igjen. Du starter som oftest med lyd og rytme samtidig. Etter hvert kan lyden gli i bakgrunnen. Det er ingen skarp overgang der lyden plutselig blir bort. Når du oppdager at den er i bakgrunnen, er utfordringen å forsøke å inkludere den igjen, uten anstrengelse. Finn lyden i rytmen om du vil. Om lyden ikke er helt slik du skulle ønske den skulle være, er ikke så viktig. Ledighet er viktigere. Igjen kan metodelyden komme ut av fokus og havne i bakgrunnen som en rytme. Når vi blir klar over det, henter vi frem lyden igjen. Det viktige er at vi forsøker å gjenta den med større nærhet når vi er bevisst at den er fjern.

Les flere meditasjonstips

Photo by Mitchell Griest 

  • Dag Spilde

    Pensjonert leder for IT utvikling og rådgiving. Kurslærer i Acem i mange år.

  • Maria S. Gjems-Onstad

    Meditasjonslærer i Acem. Spesialist i klinisk psykologi.

Ok