Meditasjon og eksistensielle dilemmaer

I middelalderromanen om Olav Audunssøn forteller Sigrid Undset om en mann som drepte naboen sin i en krangel om noen taustumper – bare en av hennes mange skildringer av menneskets voldsomme drivkrefter. Det store romanverket er en utforskning av våre irrasjonelle sider – hvordan erotiske og aggressive drifter skyver nøktern overveielse til side og skaper lidelse. I Acem-meditasjon utforsker vi slike drivkrefter i et stillere klima. Dermed får vi mulighet til en noe større grad av betraktende avstand til oss selv og innsikt i egne bidrag til ytre konflikter.

Begrepet irrasjonell bruker vi nokså upresist og gjerne om uheldige handlinger forårsaket av at følelsene tar overhånd.
Omvendt snakker vi om rasjonelle handlinger preget av rolig og kjølig vurdering. Vi har lett for å tenke at det er snakk om fornuft kontra følelser. Så enkelt er det neppe. Det kan like mye bære galt av sted om vi skyver følelser til side. Vi handler i et komplekst samspill mellom emosjonelle impulser og mer kjølige, vurderende og kontrollerende krefter.

Både opplevelser og handlinger formes i spenningsfeltet mellom impuls og kontroll. Sigrid Undsets verk handler også om konsekvensene av å holde for mye tilbake. Olav går hele livet og bærer på samvittighetsnag for et drap og snakker aldri ut om det. Følelsene stenges inne, og han blir en innesluttet og fjern mann.

Situasjoner der våre irrasjonelle sider provoseres frem, inngir ofte angst, skam og andre vonde følelser. Vi har lett for å skyve det hele unna og sette lokk på. Tryggheten må være stor for at vi ellers skal åpne oss rundt slike problematiske sider ved oss selv. I det videre skal vi se på de betingelser som må til for slik åpning, og drøfte hvordan Acem-meditasjon på en stille måte inviterer frem irrasjonelle sider og skaper betingelser for bearbeidelse.

Vi kan slite med at impulsene tar overhånd eller at kontrollen er for sterk, men få av oss faller rendyrket i den ene eller den andre grøften. For stor hemning av aggresjon kan føre til at kontrollen innimellom sprekker og vi får raserianfall. Forholdet mellom impuls og kontroll er svært komplekst. I dette forholdet lever vi i eksistensielle dilemmaer som unndrar seg enkle løsninger. Hver for oss har vi gjerne et nokså repeterende mønster. Vi gjør de samme feilene om og om igjen. Det dreier seg om krefter som er vanskelige å mestre, og som unndrar seg enkle viljesbeslutninger.

I tillegg gjør vi gjerne som Olav Audunssøn. Der vi kjenner at vi har svakheter, har vi lett for å tie. Livet byr ikke uten videre på så mange muligheter på å nærme seg de irrasjonelle deler av oss selv i en rolig og åpen atmosfære. Disse deler kommer som regel til uttrykk i provoserende og vanskelige situasjoner, og etterpå setter vi lett lokk på det som skjedde.

”Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager”, skriver Sigrid Undset, kanskje noe resignert. I bøkene om Olav Audunssøn skildrer hun mennesker i kreftenes vold – heftig kjærlighet, elskende som rømmer for å få hverandre, hengivenhet, hevn, trofasthet, svik, nederlag, skam, krangel og drap. Men også innesluttethet, avstengning, reservasjon og livløshet.

Katolikken Sigrid Undset skildrer mennesket som synder. Synd er vår skjebne, og eneste vei ut er å be om Guds tilgivelse. Dette er hennes løsning på den eksistensielle utfordringen - hennes perspektiv på livet. I det videre skal vi utforske et alternativ innfallsvinkel.

Noe av det som kjennetegner oss når vi blir irrasjonelle, er at vi stenger av deler av opplevelses- og handlingsrommet. I innledningseksempelet om han med taustumpene var bakgrunnen for drapet at han ble beskyldt for å ha kuttet dem opp. Dette må åpenbart ha utløst en sterk følelse av å bli krenket. Dermed ble andre sider ved saken trengt til side, så som at dette ikke var en voldsomt stor sak, i hvert fall ikke noe å ta et annet menneskes liv for. Det hadde store konsekvenser å drepe et menneske – også på 1200-tallet.

Eksempelet er dramatisk. Men vi kjenner igjen reaksjonsmønsteret fra vår egen hverdag. Vi kan reagere sterkere enn et saksforhold i seg selv skulle tilsi. Vi kan bli truffet på et ømt punkt eller rett og slett overreagere fordi vi er slitne eller har hatt belastninger som gjør lunten kortere. Eller det kan være en person vi lett reagerer på. Reaksjonen blir sterkere enn både vi og andre skulle ønske. Det kan være et vedvarende mønster hos oss at bestemte situasjoner reagerer vi sterkt på. En bestemt følelse vekkes og både opplevelse og derpå følgende reaksjon/handling snevres inn. Valgfriheten begrenses, og vi kan bli nokså absolutte eller rigide.

Igjen er forholdet flertydig. Det er en naturlig og fordelaktig reaksjon i en del situasjoner å innsnevre persepsjonsfeltet. Blir man angrepet og må kjempe for livet, er det ikke spesielt rasjonelt å bli opptatt av hva den andre føler når man forsøker å uskadeliggjøre ham. Blir man angrepet av en tiger, er det ikke særlig lurt å begynne å tenke for mye på at dette er en truet dyreart – i hvert fall ikke hvis man prioriterer egen overlevelse. I pressede situasjoner kan det være en fordel å reagere instinktivt og uten for mye ettertanke.

Problemer oppstår lett når denne type reaksjonsmåte overtar i situasjoner som nøkternt sett ikke er så veldig truende.

Det motsatte problem har vi hos den som hemmer sine følelser og har dårlig tilgang til dem. Noen mennesker er for rolige i situasjoner som skulle kalle på handling og rask reaksjon. Eller det kan være andre situasjoner som oppfanges dårlig fordi følelsesregisteret er snevert.

I livet utfordres vi i ulike situasjoner til å bruke det vi har tilgang på av fornuft og følelser. Hva som i den enkelte situasjon er mest adekvat vil ofte være svært flertydig.

La oss for se på et dramatisk eksem­pel som illustrerer de dilemmaer som kan oppstå. I ettertid er det lett å si at Europa i årene før annen verdenskrig opp­trådte for lite aggressivt overfor Hitler og ga ham spillerom som førte til katastrofen. Man gjorde ikke det som for ettertiden fremtrer som det absolutt mest rasjonelle, nemlig å stanse ham i tide. Lenge valgte man en fredelig og ettergivende linje. Kanskje vegret man seg for å se hvor farlig situasjonen var. Ikke en uvanlig menneskelig reaksjon. Tross etterpåklokskapens selvfølgelige perspektiv kan man også sette seg inn i tankegangen til dem som utsatte i det lengste det drastiske virkemiddel som krigen er. For dem virket det mest rasjonelt å avverge væpnet konflikt i det lengste.

Det finnes ingen fasit på hva som er rasjonelt og irrasjonelt. Ofte ser vi det først i etterkant. En mengde situasjoner preges av forhold vi ikke ordentlig overskuer og valg må treffes under stor grad av usikkerhet. Men det kan nok hevdes at vi bedrer vår mulighet til å gjøre bedre vurderinger og valg hvis vi bevarer åpenhet og har tilgang på våre ulike ressurser, både emosjonelle og rasjonelle.

Fanget inn i den ytre verdens omskiftelighet og kompleksitet er det vanskelig for oss å endre opplevelses- og handlingsmønstre. Sterke følelser har en tendens til å overrumple oss igjen og igjen. For store hemninger er det ikke bare å blåse bort. Vi trenger på en eller annen måte hjelp til å bearbeide det i oss som fører til følelsesmessige utbrudd eller avstengning. Vi trenger hjelp til å skape åpninger der vi har ten­denser til å lukke til.

Vi må skape en enklere situ­asjon, mer skjermet mot ytre inntrykk. Den terapeutiske situasjon er slik. Psykologen hjelper til åpning, bearbeidelse og øket selvinnsikt. I Sigrid Undsets katolske verden er skriftemål viktig for å ventilere det man sliter med inni seg. Den bearbeidende og kanskje forløsende samtale er viktig for mennesket.

Mindre kjent er det at meditasjon også er en arena for arbeide med indre krefter. Tradisjonelt har meditasjon i liten grad vært forstått slik, og selv om den moderne verden i større og større grad tar meditative teknikker i bruk, er ikke den psykologiske viten om deres muligheter svært utbredt.

Gjennom Acem-meditasjon er arbeidet med å skape større åpenhet i sinnet systematisert og tematisert gjennom veiledningspraksis og metodeforståelse. I det følgende skal vi se hvordan denne teknikken kan være en redskap til større åpenhet også i det ytre liv.

Acem-meditasjon er best kjent som en avspenningsteknikk. Det merkes best ved at vi blir mer rolige, både i kropp og sinn. I tillegg får vi over tid bedre tilgang på avstengte og ubevisste deler av sinnet. Men i den sammenheng kommer det også motreaksjoner. Våre tendenser til tillukning og avstengning, som vi kan kjenne fra vanskelige situasjoner i det ytre liv, vil også prege oss i meditasjon.

Avspenningen er behagelig, men åpenheten virker også provoserende. Vi får mer kontakt med vanskelig og uferdige deler av oss, nettopp de under­ligg­ende følelser som kan over­velde oss i det ytre liv. Også i medita­sjon vil vi lukke til overfor det som er vanskelig og ukjent. Vi vil ubevisst finne måter å medi­tere på som virker mindre åpnende. Det blir følgelig en konflikt mellom to impulser i oss – en som vil åpenhet og en som vil det mot­satte.

Ubevisst drives vi mot irrasjo­nell atferd. Vi ønsker avspenning, men uten å være klar over det anstrenger vi oss på umerkelige måter. Vi gjør det motsatte av det som fører til målet. Ved å kjenne på og over tid arbeide med denne indre konflikten skaper vi grunnlag for større åpenhet mot de mer avstengte deler av sinnet. Tilgjengeligheten på følelser øker. Det i oss som fører til overreaksjoner og følelsesutbrudd får slippe til i et indre klima av ro slik at det slipper noe av taket. Vi domineres mindre av det i det ytre liv. Det legges grunnlag for en mer fruktbar balanse mellom følelser og kontroll.

For å ta et eksempel. Mange vil kjenne at de kan bli anspente stilt overfor krevende oppgaver eller situasjoner. Det kan være en skjerpelse som gjør at man yter bedre. Men det kan også være det motsatte. Anspenthet virker lett begrensende, særlig hvis situasjonen krever en mer avslappet holdning. Overfor noen oppgaver kan det være bra å bli prestasjonsorientert. Overfor andre oppgaver kan det virke låsende.

For å skape kontakt med andre mennesker, lære å danse eller spille, lære språk, lære håndverk, for å ta noen eksempler, kreves at man ikke er for stiv og anspent. Man binder seg og begrenser handlingsrepertoaret.

Boken ”Zen i bueskytingens kunst” handler om nettopp dette. En man fra Vesten skal lære bueskyting av en japansk zen-mester. Undervisningen dreier seg om hvordan utøve handlingen med den største konsentrasjon og samling og likevel helt avspent. År etter år holder de på. Samtidig er det mer enn å lære å skye med pil og bue. Det er en prosess der hele personligheten involveres og utvikles mot større avspenthet.

I meditasjon vil man møte igjen de samme tendenser til prestasjonsorientering man kan ha i det ytre liv. Her kan de begrensende sider av dette mønsteret bli tydeligere. Prestasjons­orientering vil fremtre klarere som en hindring i utførelsen av meditasjon. Greier man å se og endre det, vil det ha en overføringseffekt til det ytre liv.

Det grunnleggende ved meditasjon er at det skapes en mer isolert situasjon der vi i fred og ro kan kjenne på de krefter som styrer oss, både de følelser som presser på innenfra og våre egne strategier for kontroll. Det tar lang tid og krever regelmessig praksis å bli klar over de ulike påvirkninger som er til stede når vi mediterer. Hvordan vår egen psykologi setter spor i meditasjonsutførelsen. Men det er forbausende hvor mye små endringer i meditasjonsutførelse kan ha betydelige virkninger i det ytre liv.

Ole Nygaard

Stikkord: undset, litteratur

Produkter

Dyade 2001/02: I fornuftens grenseland

 

Relaterte artikler

Ok