Dyade 1984/04: Andrej Sakharov - et symbol

Og fryktløshet har Sakharov måtte ha for uopphørlig å kunne fortsette sitt arbeide for økede menneskerettigheter — tross sta­dige trakasserier, trusler og overgrep. Selv etter forvisningen i januar 1980 til Gorkij, med en nærmest umulig arbeidssituasjon, har han fortsatt sitt arbeide for fengslede, og utarbeidet nye manuskripter om menneskerettslige og vitenskapelige temaer. I 1984 er Andrej Sakharovs og Jelena Bonners situasjon blitt dramatisk forverret. «Vi drepes langsomt», hevdet Jelena Bon­ner i et intervju ved nyttårstider.

I en ap­pell i vår appellerte Sakharov om hjelp «i dette mest tragiske øyeblikk av våre liv». Etter forvisningen av Sakharov, har Je­lena Bonner tidligere hatt mulighet til å reise til og fra Moskva og dermed kunnet holde en viss kontakt med omverdenen. Hustruen har gjort Sakharovs appeller og uttalelser kjent. Men i april ble også hun forvist, dvs. får ikke forlate Gorkij. I au­gust ble hun dømt til 5 års indre eksil, anklaget for «anti-sovjetisk virksomhet». Siden begynnelsen av mai har vi ikke sikre livstegn fra Nobelprisvinneren.

Vi vet heller ikke hvor Jelena Bonner oppholder seg. 7 måneders uvisshet for slektninger og venner. Det vi vet er følgende: 2. mai innledet Sakharov en sultestreik i sitt ufrivillige eksil. Opplysningene om sultestreiken har vi fra Irina Kristi, en nær venn av familien. En av de første dagene av mai kom hun seg til Gorkij og oppnådde å få snakke med ekteparet da de kom ut på balkongen for å trekke frisk luft. Etter 3-4 minutters samtale ble hun ført bort av det hemmelige politiet. I lang tid senere satt hun i husarrest. Bakgrunnen for sultestreiken er Jelena Bonners helsetilstand. Hun har alvorlige hjerteproblemer, men får ikke i Sovjet den behandling hun trenger. Sakharov begynte sin dramatiske aksjon i protest mot at hun nektes utreisetillatelse til vest for medi­sinsk behandling. En nær venn av Jelena Bonner, Natalia Hesse, som traff henne i januar, har berettet at Jelena Bonner var så dårlig at hun tok opptil 40 nitroglyserintabletter om dagen, leppene og negene var mørkeblå. Sakharov hadde bekreftet over­for Hesse at hustruen var døden nær.

Et menneske kan drepes på så mange måter. Det trenges ikke noen kuler eller galge. Å bli nektet legehjelp kan være til­strekkelig. 7. mai ble Sakharov ført bort av myndig­hetene. Hva som senere er skjedd, vet vi ikke med sikkerhet. Opplysninger tyder imidlertid på at Sakharov har avsluttet sin sultestreik, men holdes innesperret på Semasjko sykehus i Gorkij mot sin vilje. Han holdes helt isolert i en egen avdeling på sykehuset der bare de personer sombe­handler og vokter ham har adgang. Kilder har opplyst at Sakharov behandles med aminazin, et medikament som svekker or­ganismens evne til fysisk og mental mot­stand. Enkelte kilder har opplyst at han også behandles med triftazin og haloperidol. En ekspert på hypnose og psykofarma­ka, doktor Vladimir Rosjnov, er to ganger i uken blitt fløyet fra Moskva til Gorkij og har oppholdt seg i den delen av sykehuset der Sakharov holdes.

Russiske opposisjo­nelle frykter at Sakharov forsøkes knekket. Det skal åndskraft til for å overleve mange års trusler og terrorisering slik ek­teparet har vært utsatt for, men allikevel la sin stemme lyde, uten tanke på konse­kvensene for seg selv. Sakharov og hans hustru har utvist et enormt mot. Hvor får de sin sjelsstyrke fra? * Når en treffer Sakharov gir han på ingen måte assosiasjoner av utadvendt, pågående opposisjon. Av vesen er han usedvanlig stillferdig og beskjeden. Den litt lutende skikkelsen utstråler mildhet og sjenanse. Men det er denne lavmælte person som de siste 16 år har vært den samlende skikkelse for bevegelen av annerledestenkende i Sovjet. Han har skrevet krystallklare ana­lyser om den ubrytelige forbindelse mellom internasjonal sikkerhet, internasjonal tillit, og respekt for menneskerettighetene og samfunnets åpenhet. Sakharov er et symbol. Ikke bare for be­stemte ideer og oppfatninger. Men også for en holdning til menneskelivet, til det å leve i frihet ut fra sine overbevisninger. Som motto for sitt Manifest i 1968 satte Sakharov Goethes ord: «Kun den fortjener friheten og livet som daglig må erobre begge to». Han har selv virkeliggjort dette ideal i en uselvisk kamp. Jelena Bonner har en gang sagt om sin mann: «Man kan drepe ham, men få ham bort fra det han mener og tenker, det er umulig.»

Sakharov har ikke eksplisitt skrevet om menneskers indre frihet. Men gjennom hans livsverk avtegner det seg en frihetsfilosofi, en holdning til hvordan en kan leve ut fra sine overbevisninger, også om konsekvensene blir forfølgelse og ytre ufrihet. Sakharovs kamp sier noe om et menneskes åndskraft - og om de mulighe­ter og ressurser som bor i oss, muligheter til indre forankring og indre frihet. Kanskje er mange av de fengslede samvittighetsfanger i Sovjet langt mer «frie» enn vi er i våre «frie», vestlige samfunn. Mine egne kontakter gjennom årene med mange opposisjonelle i Sovjet har befestet en slik oppfatning. Det gir inntrykk å møte mennesker, ikke minst unge mennesker, som målbevisst og pliktoppfyllende arbei­der i en menneskerettighetskomité eller en undergrunnspublikasjon — og som vet at arbeidet høyst sannsynlig vil føre dem bak piggtråden. Dette nummer av Dyade består av artik­ler og intervjuer. I «Andrej Sakharovs vei fra kjernefysikk til menneskerett» gis det en gjennomgang av Sakharovs liv og virke, og fremstilling av hans sentrale oppfat­ninger.

I «Kampen for menneskerettigheter fortsetter» gjenopptrykkes et intervju jeg hadde gleden av å ha med Sakharov i be­gynnelsen av 1979. Videre gir 6 personer sine vurderinger av Sakharov. Avslut­ningsvis gir vi ordet til Sakharov selv, med artikkelen «Vitenskapsmennenes ansvar», skrevet i Gorkij i 1981. Temanummeret Andrej Sakharov — et symbol står i forlengelsen av en rekke psy­kologiske og filosofiske temanumre av Dyade der det fokuseres på menneskets mulighet for vekst og indre frihet - og dessuten temanummeret «Mister vi frihe­ten» fra 1976, som mer direkte tar opp frihetens problem. Sakharov er den samlende skikkelse for alle deltagere i den sovjetiske dissidentbe-vegelse. Et angrep på ham er et angrep på dem alle. Sakharov er et symbol for et helt folk - den russiske samvittighets stemme.

Andrej Sakharovs vei fra kjernefysikk til menneskerett Av Viktor Roddvik Andrej

Sakharov i Moskva 1979: Kampen for menneskerettigheter fortsetter Intervju ved Viktor Roddvik

Uttalelser om Andrej Sakharov

Interjuer ved Viktor Roddvik Aase Lionæs Vladimir Maksimov Kristoffer Gjøtterud Ivar Magnus Ravnum Victor Sparre Pål-Erik Plaum

Om vitenskapsmennenes ansvar Av Andrej Sakharov