Dyade 1982/06: Om drøm
Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres.
- Produkttype
- Dyade
- Språk
- Norsk
- Pris
Hva mennesker møter i seg selv, er jo nettopp de psykologiske rester skapt i nærmiljø, arbeidsplass og storsamfunn. Den som vil endre forutsetningene for sin tilværelse, må ha kontakt med seg selv, forstå noe av den sammenheng hun eller han fungerer innenfor. Introspeksjon er bevisstgjørende både i forhold til samfunn, aktuell livssituasjon og formende livshistorie; den har betydning for politikk, fag og privatliv. Selvinnsikt er ingen vare for en overklasse. Personer med god forankring i seg selv underbygger toleranse, solidaritet, demokrati og vidsyn. Psykologisk innsikt har verdi for fellesskapet.Seriøst arbeide med drøm kan være en av flere mulige veier til avklaring. Derfor ønsker vi denne gang å rette søkelys mot emnet. Alle mennesker drømmer - og har behov for det selv om de kanskje ikke husker sine nattlige opplevelser. Forstyrres vi systematisk slik at vi ikke får drømt, trues vår mentale integritet. Å drømme er ikke å flykte, men å ivareta dypere behov vi ellers ikke tillater ut fra oss selv eller det norm-fellesskap vi tilhører.
Vi har behov for drøm. Den er nødvendig for våre liv - når vi sover. Selv om det er vesentlige forskjeller, eksisterer et visst slektskap mellom meditasjon og drøm. Meditasjon utføres i våken bevissthet. Drømmen finner sted under søvn. Meditasjon er resultat av en ledig viljeshandling hvor bilder og tankeinnhold har underordnet betydning. Anderledes er det med drøm. Den er ikke resultat av bevisst beslutning. Bildene utgjør det sentrale innhold. Imidlertid er det samme ubevisste krefter som utformer bildene i drøm som skaper tendenser til utførelsesfeil i meditasjon. For å arbeide med det ubevisste, må man med drøm først over i en annen bevissthetstilstand; man må våkne. Så må man huske drømmen og deretter tolke inninnholdet og symbolene. I meditasjon derimot, står man i et regressivt, men likefullt bevisst forhold til ubevisste krefters innflytelse. Man kan handle gjennom meditasjonsutførelsen direkte i forhold til dem. Slik opparbeides gradvis en dypere personlighetsutvikling. Forståelse av drøm kaster således også lys over noen sider av de samme dybdepsykologiske prosesser som opptar meditasjonsutførelsen hos personer som over lengre tid praktiserer Acem-meditasjon.
Til alle tider har drøm fascinert. Samtidig har det vært klart at drøm pakker sitt budskap inn i et symbolenes tilslørende, men allikevel ikke helt uforståelig sprog. Drømmer er ikke klar tale. De må fortolkes. Vi kjenner vel alle beretningen om Josef som tolket Faraos drømmer. Fra myter, sagn og fortellinger har vi hørt at drømmer kan romme forutsigelser, overføre tanker, være bindeledd mellom mennesker og åndskrefter. Drømmen bærer en flertydig og gripende dimensjon; vi kan legge meget inn i den - men vi kan også overse den. Mens drøm som fenomen er nokså ensartet, er holdningen til dens verdi kulturbestemt.I én tid ble drøm turbestemt. I én tid ble drøm forklart som gudenes tale, i en annen som overførte tanker, varsler o.l. Ikke å forholde seg til sine drømmer er et kulturfenomen som vi til dels har vært vitne til siste 10-15 år. I vår tid oppfatter vi ellers gjerne drøm som uttrykk for dybdepsykologiske prosesser.Moderne drømmetolkning startet med Freud ved inngangen til dette århundre. Noe senere kom Jungs bidrag. Han har fascinert mange, men hatt liten evne til å få praktisk betydning. Siden Freud synes intet prinsipielt nytt å ha skjedd i forståelsen av drømmer. Søvnfysiologien derimot, har vært i rivende utvikling, men uten at dette har fått betydning for det psykoterapeutiske arbeidsfelt. Drømmetolkningen står med andre ord der den sto da Freud slapp.Imidlertid har drømmen fått innpass i grupper. Gruppepsykologien har hatt enorm utvikling og utbredelse i etterkrigstiden. Den har gjort psykologisk bearbeidelse mulig for langt fler. Samtidig med gruppepsykologien kom også vekstperspektivet for alvor inn i fagfeltet. Psykologisk bearbeidelse ble ikke lenger bare terapi for behandlingstrengende, men for alle mennesker som metode til frigjøring.Med gruppepsykologien kom også vul-gærpsykologien. Den stimulerer gjerne en selvopptatt eller narsissistisk livsstil som sammenfaller med meget av frihetsideolo-gien fra studentopprøret i 1968: idealisering av kravet, opprør mot autoriteter og forpliktelser o.l. Vulgærpsykologien har ofte et visst evangeliserende preg som «rettlære». Den gir sterk livsmening til deltagerne som ved en vekkelse. Riktignok kan den øke personers mestring av enkelte sentrale livsutfordringer.
Men samtidig skaper den ofte dypere avhengighet og uheldig brudd med opprinnelig miljø. Ikke sjelden formidles vulgærpsykologien av omreisende sjarmterapeuter fra USA. Man finner gjerne skjulte tendenser til person-kult med overbygning av velformulert antiautoritær filosofi. Ofte er slike terapeuter personer med utviklede ferdigheter, men med nokså store behov for bekreftelse gjennom andres fortrolighet; behov for i siste instans ikke å gjøre andre uavhengige av seg, men for kontakt og dominering. Men langt fra all psykologi har dette preg, særlig ikke i vårt land, som også på dette felt ligger noe utenfor hovedstrømningene.
Dette nummer av Dyade handler altså om drøm. Leseren vil finne artikler om både Freud og Jung. I en artikkel fremstilles enkelte funn fra moderne søvnfysiologi. Dessuten kan du lese om arbeide med drøm i grupper som faller utenfor vulgærpsyko-logiens strupetak. Og vi bringer et intervju med professor Montague Ullman, en av dem som har gjort vesentlig innsats for å benytte drøm i gruppearbeide på seriøs måte. Sentralt for forståelse av drøm og fantasiliv er billedtenkningen. En artikkel ser nærmere på den. Samlet skulle nummeret gi våre lesere en interessant orientering innenfor et emne som ellers vies lite plass i samtiden.
Are Holen: Om drøm
Anne Grete Hersoug: Billedtenkning i drøm og fantasi
Turid Tolloczko: Sigmund Freuds drømmeteori
Kirsten Hasselknippe: Carl Gustav Jungs drømmetydning
Inge K. Hetland: Intervju med Montague Ullman
Per Slaastuen: Drøm som kilde til refleksjon
Erik E. Solberg: Litt om søvn og drømmefysiologi
Vigdis Eidissen: Forfedrenes drømmeforståelse