Dyade 1981/05: Sterke opplevelser

Mulighetene er der. Mange tilbud. Men kanskje er du litt hemmet. Kanskje har du moralske eller religiøse skrupler. Kanskje er du redd for din psykiske og fysiske helse. Kanskje lærte du for mange år siden at slikt gjør man bare ikke! Superego har fremdeles kontrollen. Men den dagen vi virkelig frigjør oss. Ja, da skal vi ... hm. Noen og enhver aner hva frihetsdrømmen går ut på. Den dagen vi slipper alle hemninger. Spørsmål: Hva skal vi så med disse sterke opplevelsene? Det er mange svar, men kanskje bare en kjerne. Selvfølgelig ønsker vi at de skal gjøre noe for oss. Forandre oss. Døyve smerten. Ta bort kjedsomheten. Skape intens glede og mening. Gi ekstase. Gjøre oss dype og vise. Gi trygghet. Få oss til å springe ut av stengslene. Få oss til himmelen, få oss til å gi faen - alt etter vår personlige legning. De skal gjøre det vi selv ikke klarer sånn til hverdags. Neste spørsmål: Gjør de da noe med oss? Selvfølgelig, både på godt og vondt. Det kan lett bli en livsstil å jakte på opplevelser. En mer eller mindre skjult livsstreben. Å komme vekk fra her og nå. En underliggende frihetsdrøm: Frihet fra smerte og frustrasjon. Frihet fra forpliktelse og rutine. Frihet fra hverdagen.Ikke noe galt med sterke opplevelser i og for seg, bare de ikke er av den dårlige sorten, som skader vår sjel og vår kropp, som voldtar vår biologi og vårt menneskeverd. Sterke opplevelser kan berike oss når de følger som naturlig resultat av at vi blir mer oss selv. At vi lar oss engasjere, kommer ut av lunkenheten og passiviteten. Men slike opplevelser varer ikke evig, hverda­gen kommer ganske raskt. All forelskelse går over. Alt nytt blir vanlig. Når opplevelses jakt blir målet, da gir vi etter for en dyp trang til å være egosentriske. Et ønske om å bli fylt opp som en tom kopp. Det er passivitet, få-og krav-mentalitet. Hvis vårt liv i for stor grad blir styrt av hva som gir gode opplevelser, sterke følelser, hva som frigjør fra ubehag, vel da er det mye vi kommer til å unnlate å gjøre. Vår tilværelse må nødvendigvis bli fattigere, våre øyne blindere for hva som er virkelighet - rett og slett fordi vi forholder oss til et liv som ikke finnes. Å gi opp troen på opplevelsenes forløsende kraft, er ikke fort gjort. Det fordrer et selvoppgjør både av individualpsykologisk og samtidskulturen art. Det er å bli voksen i psykologisk forstand. Det er å gi opp håpet om barndommens gjenkomst. Da det var lett og naturlig å bli fullstendig oppslukt og glemme alt annet: I mors armkrok, på fars trygge fang, i intens lek. I tenårene og tidlig i tyveårene er det også gjerne følelsene og opplevelsene som gjør livet verdt å leve. Men det skal langt mere til for det voksne menneske å realisere seg. Det er ikke nok å føle eller oppleve godt, det er ikke nok å fylle opp for å falle til eksistensiell ro. På et tidspunkt i livet blir det viktigere å produsere synlige resultater. Arbeid og fordypelse som gir varig personlig-hetsvekst, neppe følelsen eller opplevelsen i og for seg. Å gi opp troen på den store forløsende opplevelsen er også å gi opp utopisk tenkning. Troen på at man allerede eier fremtiden i sin forståelse av livet og samfunnet. Dette er ikke minst å frigjøre seg fra 60- og 70-tallets sterkeste tankegods. En massiv arv av holdninger og selvfølgelige tankebaner fra de to foregående tiår har en klippefast tro på de store forvandlende opplevelser og de utopiske tilstander. Å gi det opp, er å innstille seg på her og nå. På nye behov i trangere tider - 1980-årene. Dette nummer av Dyade handler delvis om sterke opplevelser og utopisk tenkning. Første artikkel ser på 60-tallsgenerasjonens foreldede holdninger. En artikkel tar for seg rock som livsstil, mens en annen stiller spørsmål om rockens forakt for discomusikk er kulturimperialisme. Siste artikkel tar opp freakerspråk og bruker det som kikkehull inn i en av de mest opplevelses­orienterte grupper som finnes: Narko-miljøene.

Øyvind Ellingsen og Torbjørn Hobbel: Vi prøvde! Vi prøvde!
 Torbjørn Hobbel: Rock som livsstil
 Øyvind Ellingsen: Rock mot disco - kulturimperialisme?
 Halvor Eifring: Freakerspråk og freakerkultur Freaker-ordliste