Dyade 1999/03: Gud lever, Gud dør Og djevelen har vært død lenge. Hvem er det vi har tatt livet av?
Den mest frodige og billedsterke fortelling om godt og ondt i vår kultur er Bibelen. Det blir kanskje tydeligere hvis vi leser den som en litt uvanlig roman, der Gud er hovedpersonen og Satans hans skygge.
Hva skjer hvis vi analyserer Gud slik vi kan analysere Don Quijote, Hamlet, Kristin Lavransdatter?
En slik lesning – ikke som et standpunkt, men som et grep – er det Carl Henrik Grøndahl gjør i dette Dyade.
Han viser at Gud blir umenneskelig menneskelig og antyder hvorfor han måtte bli slik. Han hevder at Gud fremfor noe er menneskets måte å forstå ondskapen på.
Innhold:
En liten begrunnelse: Den mørke Gud
Innledning: Hovedpersonen Gud
Første del: Menneskene skaper Gud
Andre del: Gud gjør et skjønnsomt utvalg
Tredje del: Kriger og tyrann
Mellomspill: Hvordan Gud ble enehersker
Fjerde del: Det dramatiske vendepunkt
Femte del: Gud blir god
Tanker innimellom: Den tragiske Gud dør
Undring underveis: Hvor gjør vi av det onde?
Sjette del: Gud får en sønn
Mer undring om det onde: Den tusmørke Djevel
Syvende del: Døden er Gud
Ettertanker: Den anemiske Gud
Inn i neste tusenår: Gud som mangeltilsta