Ikke dytt elva

- den strømmer av seg selv

«Du som vil vinne verden ved å skape den om! Jeg har sett det ikke nytter. Universet er hellig og intet kan forbedres. Hvis du klusser for mye, vil du bare ødelegge. Får du fingrene i det, vil du miste det.» Slik uttrykker en gammel kinesisk vismann sin livsinnsikt. Og Fritz Perls ville nok skrevet under.

 Perls var inspirert av taoismens og zen-buddhismens wu-wei — «ikke-handling»: Når sinnet overlates til sin egen spontanitet, finner det selv frem til tilværelsesdypet. Et hovedprinsipp i gestalterapien, awareness, rommer mye av denne tanke. Awareness er nettopp at bevisstheten må få flyte fritt med full tilstedeværelse. Man må ikke avbryte den spontane strøm ved ikke å godta alt som kommer. Men vi avbryter og unngår hele tiden og det gjør at mennesket kommer bort fra nuet i seg selv og blir nevrotisk. Man må altså godta sitt liv, for å bli for-vandlet. I gestaltterapien sier man: Accept what is, and what is, changes. (Godta det som er, og det som er, vil forandres). Dette prinsipp er kanskje hovedgrunnen til at man ikke i gestaltterapi tolker og prøver å forstå, det er nok å oppleve. Når man virkelig kommer i nær kontakt med sin opplevelse, vil forandringen finne sted av seg selv, — uten anstrengelse og planlegging.

Men dette er noe av menneskets vanskeligste problem. I et gammelt zen-dikt står det:

Den fullkomne vei er uten vanskelighet,
bortsett fra at den unngår velging og vraking.
Først når du holder opp med å like og ikke like,
vil du forstå alle ting klart.
En forskjell så liten som en hårsbredd
skiller himmelen fra jorden.
Vil du finne den enkle sannhet,
så bry deg ikke om rett eller galt. Konflikten mellom rett og galt
er sinnets sykdom.

Men man kan ikke dy seg for å tenke at den spontanitet, som her er beskrevet, lett kan misforståes og stimulere til svermerisk, utflytende livsstil. Og hvis det skjer, er det noe ganske annet enn hva zen er: Zen er å trene mennesket i hva som må disiplineres for at det dypere i mennesket skal bli spontant og fritt. Men det er vel dette vi stort sett ikke klarer. Vi gjør vold på det som må få være fritt og spontant, og vi lar det som bør være disiplinert være flytende. Gestaltterapiens grunnlegger syntes ikke være særlig opptatt av denne forskjell. Kanskje er det derfor man rett som det er, midt i det som virker så bra og riktig, får følelsen av at hans livsholdning er litt for enkel.

Produkter

Dyade 1977/05: Gestaltterapi

 

Relaterte artikler

Ok