Jeg avbryter før tiden

På sommerkurset i fjor mediterte jeg lenge uten å bli alt for rastløs. I tiden etterpå gikk de daglige meditasjonene raskt. Nå kan enkelte halvtimer oppleves som uutholdelige. Jeg avbryter 5-10 minutter før tiden. Da orker jeg ikke mer. På kurset er det slik at man skal sitte lenge. Er det innstillingen det kommer an på?

På retretter er rammene for stillhetsperiodene laget av andre enn en selv. Tiden er satt av til reflekterende aktivitet, fortrinnsvis meditasjon. Du er borte fra forpliktelser, relasjoner og vanlige aktiviteter. Dette gir en god anledning til å arbeide med seg selv. Det er lite ytre som forstyrrer. Snarere er de ytre rammene laget med tanke på å stimulere og optimalisere den meditative aktivitet. Det er anledning til å drøfte meditasjon, dele erfaringer med andre mediterende og delta i andre fysiske og kulturelle aktiviteter som har et meditativt tilsnitt.

Rastløsheten som er der kommer innenfra. Du kommer i et bearbeidende forhold til den.
Hverdagen hjemme innebærer bekymringer, tretthet, og mulighet for mange aktiviteter. Det er vanskeligere å prioritere meditasjon. I meditasjonen møter man det stress som hverdagen skaper, og får hjelp til ikke å akkumulere stress og til å skape øyer av ro. Vi arbeider med hvordan vi forholder oss i stressede situasjoner.

Så mens hverdagsmeditasjonene har et hovedfokus på stressbearbeidelse, har lengre meditasjoner på retretter fokus på videre personlighetsutvikling og indre ro.
Når dette er sagt, er selvfølgelig både stressbearbeidelse og personlighetsutvikling til stede i hverdagen og på lengre kurs. Rastløshet kan knytte seg til mange forhold, vansker med å sitte tiden ut, misnøye med utførelse og resultat, misnøye med rammer for den situasjonen vi er i, enten hjemme eller på kurs.

Rastløshet er ofte uttrykk for noe vi ikke klarer eller orker å slippe til, noe det er vanskelig å akseptere. I meditasjonen er utfordringen å akseptere rastløsheten. Utenfor meditasjon og i veiledning kan man forsøke å kjenne etter, er der følelser eller tanker som jeg ikke vil vedkjenne meg? Hvilke stemninger ligger på lur og som kanskje slipper til i ubevoktede øyeblikk.
Det er lett å sluntre med hverdagsmeditasjonen når det er slik. Det vil bare forlenge problemet.

Ok