Takket være avanserte avbildningsteknikker har uttrykket ”tjukk i hue” fått ny betydning. Tykkere hjernebark tyder på bedre funksjon. Fra biologien vet vi at det er en nær sammenheng mellom hvordan et organ er bygget opp og hvordan det fungerer. En muskel som trener, vokser seg stor og kraftig. Ubrukte muskelceller skrumper. Slik er det også i hjernen. Nerveceller som brukes flittig, danner nye forbindelser – mens svinn av celler og nervefibre fører til nedsatt funksjon.
Selv om meditasjon fører til at hjernen slapper av, øker aktiviteten i visse deler. Derfor ønsket forskere fra de prestisjetunge universitetene Harvard og Yale å måle om hjernebarken hos erfarne meditører er tykkere i disse områdene (1).
De tyve deltagerne i undersøkelsen var meget erfarne meditører . I gjennomsnitt hadde de meditert i ni år og praktiserte ”Insight meditation” 40 min. daglig. Metoden er en form for mindfulness- eller buddhist-meditasjon, hvor man hviler oppmerksomheten på pusten med en aksepterende holdning (2). Alle deltagerne hadde vært med på minst en ukes retrett med omtrent ti timer meditasjon hver dag. Fem av dem underviste i meditasjon eller yoga på hel- eller deltid, mens resten hadde vanlige yrker. Ingen var munker eller nonner. Arbeidshypotesen for undersøkelsen var at områder av hjernebarken som aktiveres under meditasjon er tykkere hos utøverne enn i en kontrollgruppe med omtrent samme utdannelse, alders- og kjønnsfordeling.
Tidligere undersøkelser har vist at ulike typer meditasjon som utføres med en viss grad av ledig oppmerksomhet, øker aktiviteten i fremre del av hjernen (prefrontale cortex, 3). Hvilken del som aktiveres, forteller hva slags type hjerneaktivitet som foregår når vi mediterer. Sentrene som aktiveres i fremre del av hjernen, er sete for mentale overvåkningsfunksjoner. Her sitter for eksempel evnen til å tenke abstrakt og å se seg selv. Et mer avgrenset område bidrar til å fokusere oppmerksomheten. Hvis regelmessig meditasjon påvirker oppbygningen av hjernecellene, burde hjernebarken være tykkere i disse områdene.
Ved hjelp av magnetavbildning og avansert data-analyse målte forskerne tykkelsen i alle deler av hjernebarken. Som forventet fant de at hjernen hos de erfarne meditørene var mer utviklet i områdene som er sete for oppmerksomhet og bearbeidelse av sanseinntrykk fra kroppen (for eksempel pusten). Ellers var hjernebarken like tykk som i kontrollgruppen. Dette tyder på at regelmessig meditasjon påvirker oppbygningen av hjernecellene som aktiveres under utførelsen. Forskjellen mellom de to gruppene var størst hos de eldste deltagerne. I kontrollgruppen avtok tykkelsen på hjernebarken med økende alder, mens det ikke var noen forskjell mellom femti- og tyveåringer hos de som mediterte.
Undersøkelsen tyder på at regelmessig meditasjon over tid påvirker oppbygningen av hjernebarken i gunstig retning. Et av områdene som aktiveres under utførelsen (høyre BA 9/10), er muligens med på å knytte sammen følelser og mer bevisste tanker (4). En viktig utfordring for fremtidig meditasjonsforskning er å finne ut om dette stemmer i praksis, og hvilken praktisk betydning det kan ha i hverdagen.
Litteratur
1. Lazar SW, Kerr CE, Wasserman RH, Gray JR, Greve DN, Treadway MT, McGarvey M, Quinn BT, Dusek JA, Benson H, Rauch SL, Moore CI, Fischl B, 2005. Meditation experience is associated with increased cortical thickness. Neuroreport 16, 1893-1897.
2. Goldstein J. Insight meditation, the practice of freedom. Shambala publications, Boston 1994.
3. Newberg AB, Iversen J, 2003. The neural basis of the complex task of meditation: neurotransmitter and neurochemical considerations. Med Hypotheses 61: 282-291.
4. Gray JR, Braver TS, Raichle ME, 2002. Integration of emotion and cognition in the lateral prefrontal cortex. Proc Natl Acad Sci USA 99: 4115-4120.