«Dess mindre du har levd, jo svartere dør du.»
Tomhetens smerte
Tomhetens smerte
Klassiske kinesiske malerier handler sjelden direkte om døden. Men de skildrer ofte det lille og ubetydelige mennesket som del av uendelige, uklare tåkelandskap. Vi er hverken her eller der, men, lik i lange meditasjoner, del av uoversiktlige og flytende indre strukturer.
Vi tror lettere på det vi vil skal være sant.
Vi fordreier for å se verden slik vi foretrekker at den er.
Vitenskapens opprinnelige løfte var å unngå slike høyst menneskelige mekanismer og gi et bilde av verden slik den er. Om vi ikke lenger tror at forskning gir oss endelig sannheter, vil vi gjerne at dens resultater ikke preges av subjektivitet og påvirkning fra ytre interesser.
Dette Dyade ser på spenningsfeltet mellom forskningens nøytralitet og impulser som gjerne vil at verden skal være på bestemte måter.
Hva er legitim innflytelse?
Hvor går grensene mellom forskning og det å være investert i verdier?
Hvem søker du deg til når du føler deg trist? Hvorfor fortoner forelskelse seg som en rus og partnervalg ofte som blind handling? Hva kjennetegner den gode samtale der man virkelig speiler den andre? Alternative perspektiver på Ferrantes Napoli-kvartett og Vigdis Hjorths familieroman er blant de mange innfallsvinkler til å skille mellom selvinnsikt og selvopptatthet. Dette Dyade spenner fra hulemalerier i Frankrike og Nord-Spania titusener av år tilbake frem til den danske statsministers berømte selfie med Obama og Cameron.