Acem-meditasjon gir både indre styrke og mental frihet. Men psykologisk endring kommer ikke uten motstand.
Endringer i personligheten som følge av Acem-meditasjon er kvantitativ og kvalitativ. Det inkluderer modifiseringer av vår emosjonelle, perseptuelle, kroppslige og adferdsmessige forutsetninger som vil prege meditanten på en positiv måte. Endringene går bakenfor den subjektive opplevelsen av behag som er det mange vekstorienterte bevegelser setter fokus på. Forvandlingsprosessen er ikke ensidig motstandsfri; den medfører også motstand og konfrontasjoner med essensielle sider ved våre selv og våre grunnleggende eksistensielle antagelser. Langsiktig meditativ innsats medfører den største effekten. Acem-meditasjon er en teknikk som utvikler indre styrke og gjør det mulig å forfølge dypere eksistensielle lengsler.
Den ledige holdningen som preger Acem-meditasjon medfører en dypere avspenning for både sinn og kropp. Den grunnleggende avspenning starter en prosess mot endring: med tiden vil uforløste eksistensielle rester kunne aktiveres og forstyrre vår vanlige meditasjonsutførelse. Den mediterende vil kunne tolke dette som en indikasjon på at han mediterer feil, fordi han antar at det opplevde ubehaget signaliserer feil i egenaktivitet. Derimot, den meditanten som skjønner at dypereliggende endringer er underveis vil se at det mest fruktbare man kan gjøre i denne situasjonen er å diskutere disse erfaringene.
Psykologiske endringer kommer ikke uten motstand. Enhver form for konsentrasjon er galt i Acem-meditasjon. Mediterende kan uten å vite det holde endring tilbake, enten ved å begynne å konsentrere seg eller ved å bli uregelmessig, eller både og. Hvis problemene blir diskutert, utforsket og korrigert, så vil den ledigere holdning som kommer til som følge av Acem-meditasjon vinne frem og gradvis restrukturere de underliggende personlighetstrekkene.
Meditasjonspraksisen involverer dypere sider av vår eksistens. Gjennom å praktisere teknikken utvider vi vår indre frihet. Personlighetsendringen starter i meditasjonen og sprer seg gradvis til vårt hverdagsliv. Ved å mediterer daglig samt å akseptere å jobbe med ens praksis, så vil endringsprosessen hjelpes fremover.
Under meditasjonen vil bevissthetsstrømmen oppleves uklar. I dette tilsynelatende ”kaos” vil det likevel være emosjonelle og kognitive mønstre. Over tid vil disse livsmønstrene tre tydeligere frem for oss.
Hvis vi fortsetter den daglige meditasjonspraksis og forfiner meditasjonsutførelsen, så vil lommer med avstengt anspenthet, sinne, sårhet, rastløshet eller depresjon komme til overflaten og bli utløst. Av og til kan bilder fra vår fortid komme frem. Den mediterende fordømmer ofte sin egen meditasjonsutførelse: ”Jeg duger ikke. Jeg må ta meg sammen!” Overjeget er da aktivert og retter fordømmende anklager mot den mediterende, anklager som har sin rot i barn-foreldre konflikter som enda henger ved i sinnet.
Våre daglige halvtimes økter kan gi endring, men blir gitt økt kraft hvis en deltar på retretter som gir rom for lengre meditasjoner og veiledning. Psykologiske strukturer fra fortiden blir aktivert, som nevnt tidligere, ikke som episodiske, følelsesmessige minner, men som utførelsesfeil i form av en tendens til å konsentrere seg eller ved å ikke meditere regelmessig. Tilbøyelighet til konsentrasjon og/eller uregelmessig praksis undergraver kraften i endringsprosessen. Vær oppmerksom på at få mennesker opplever endringsfasene like distinkt som beskrevet her uten hjelp av veiledning og lengre meditasjoner.
