Acems hovedmålsetning er å stimulere til menneskelig vekst først og fremst gjennom Acem- meditasjon, men også gjennom yoga, gruppepsykologi og kulturaktiviteter.
Acem representerer ikke noe trossystem eller ideologi, men er en erfaringsbasert metode. Allerede tidlig på 1970-tallet tok man i organisasjonen et markant oppgjørt med personkult, autoritære og utopiske trekk i datidens politiske og nyreligiøse ungdomsopprør. Det er Acems klare standpunkt at psykologisk bearbeidelse og innsikt forutsetter stor grad av nøytralitet. Ellers vil følelser, savn og ubevisste forestillinger lett åpne for irrasjonalitet og tilslutning til dogmer, persondyrkelse eller mer livsfjernt svermeri.
Den som praktiserer Acem-meditasjon, behøver ikke tilpasse seg trosoppfatninger, meninger eller politiske holdninger. Det fastsatte, fastlåste er i strid med den nøytralitet og undersøkende åpenhet som det meditative forutsetter. I denne forstand er det meditative forstått som den sindige, åpne, søkende undring som ikke avslutter, og derfor kanskje gjør det mulig å leve mer seende, mer erkjennende. Det betyr at Acem snarere er en måte å lete på, søke de muligheter og begrensninger som ligger i mennesket. Med ærefrykt for våre livsprosjekt - som kan være vanskelige, gåtefulle, ufattelige. Målet er refleksjon. I dette ligger et positivt menneskesyn: tro på menneskets ressurser, på frihet og utfoldelse.
