Lege og hjertespesialist: – Ny forskning på gang

Anders er pensjonert kardiolog og jobber i ulønnet forskerstilling. I samarbeid med Stiftelsen Dam og Nasjonalforeningen for folkehelse har han undersøkt 47 personer med etablert hjertesykdom.

De har hatt hjerteinfarkt, hjertestans, høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Alle går på hjertemedisin.  

Prosjektet går ut på å lære dem Acem-meditasjon og følge dem over tid. Hver deltaker har gjennomgått tre hjerteundersøkelser:

1. Før de har lært Acem-meditasjon
2. Rett etter at de har lært teknikken
3. Etter et seks ukers nybegynnerkurs

– I praksis handler prosjektet om å undersøke om Acem-meditasjon kan forbedre autonom (ikke-viljestyrt) regulering av hjertet hos mennesker som trenger det mest, ikke bare hos friske, forklarer Anders.

Dataene er nå ferdig samlet inn. Neste steg er å analysere resultatene og se om studien bekrefter hypotesen om at Acem-meditasjon kan være en enkel, trygg og effektiv måte å styrke hjertets regulering også hos personer som allerede har hjertesykdom.

Tidligere forskning: Meditasjon gir mer fleksibel hjerterytme

Det nye forskningsprosjektet bygger videre på tydelige funn som Anders gjorde for noen år siden. I samarbeid med andre forskere undersøkte han da friske personer med lang erfaring med Acem-meditasjon.

Studien påviste at hjertet reagerer annerledes når vi Acem-mediterer enn når vi bare sitter og hviler. Når vi mediterer, begynner nemlig hjertet å slå på en litt mer «levende» måte. Det varierer mer mellom slagene. Samtidig blir blodtrykket roligere og hopper mindre opp og ned.

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology i 2012.

Les artikkelen til Anders Nesvold og medforfattere

Hva er hjerteratevariabilitet (HRV) og hvorfor er det viktig?

For å forstå mer av hva funnene og hva det vil si for det nye prosjektet, trenger vi informasjon om hjertets regulering. Anders forklarer entusiastisk.

- Hjertet er ingen metronom, poengterer han.

- Mellom hvert hjerteslag er det en ørliten variasjon i tid. Som mange i dag er blitt kjent med gjennom smartklokker, kalles denne variasjonen hjerteratevariabilitet (HRV).

- HRV kommer av at hjertet hele tiden påvirkes av det autonome nervesystemet, de nervene som styrer kroppen uten at vi tenker over det.

Liten variasjon mellom hjerteslagene, altså lav HRV, er en risikofaktor for hjertesykdom.

- Variasjonen i hjerterytmen er som regel stor hos unge mennesker. Når vi blir eldre, lever mindre sunt eller får sykdom, blir den lavere.

- Gjennom livet, med stress og andre belastninger, blir det sympatiske nervesystemet (kroppens «gasspedal») dessuten mer dominerende. Samspillet mellom sympatikus («gasspedal») og parasympatikus («bremsen») blir dermed svakere. Da blir også den generelle reguleringen av hjertet mindre fleksibel.

Blodtrykksvariabilitet (BPV): Den skjulte risikofaktoren

- Hvordan er det med blodtrykket i denne sammenhengen?

- Det er godt kjent at høyt blodtrykk er farlig og må behandles. Kanskje mindre kjent er det at blodtrykket også kan være risikabelt hvis det svinger mye opp og ned, selv om gjennomsnittet ikke skulle være så høyt.

- Det at blodtrykket flagrer opp og ned er med andre ord en uavhengig risikofaktor. Det er noe å følge med på, særlig om man har hjerteproblemer.

Variasjon i blodtrykk kalles blodtrykksvariabilitet (forkortet BPV, fra engelsk Blood Pressure Variability).

Autonom regulering av hjertet – gass og brems i balanse

Anders forklarer hvordan mekanismene som regulerer hjerterytmen virker. Det handler om et samspill mellom indre og ytre faktorer..

- Pulsen vår varierer hele tiden, for eksempel som følge av inn- og utpust. Løper vi opp en trapp går pulsen raskere. Det gjør den også om vi blir utsatt for fare eller av andre grunner blir engstelige.

- Vi har andre responser i det autonome nervesystemet som gjør at pulsen går saktere, for eksempel når vi setter oss ned og hviler, eller når vi er trygge og opplever nærhet med andre mennesker.

- Mekanismene du beskriver har dermed en motsatt virkning: Den ene aktiverer hjerterytmen, den andre roer den ned?

- Nettopp. Når man er ung og frisk, og hos kvinner frem til overgangsalderen, er disse to systemene som regel i god balanse.

- Med økende alder hos begge kjønn, og med forskjellige typer sykdom, sukkersyke, høyt blodtrykk, overvekt, eller usunn livsstil, for eksempel med mye alkohol og røyking, vil variasjonen avta. Reguleringen av hjertet blir mindre plastisk, mer statisk.

- Redusert HRV og økt BPV er begge betydelige risikofaktorer for utvikling av hjertesykdom, og for forverring av sykdom, hvis man først har eller har hatt det.

Anders’ personlige reise med Acem-meditasjon

Anders lærte selv det som i dag heter Acem-meditasjon, i 1969. På den tiden var ikke Acem etablert. Organisasjonen het Academic Meditation Society og var en studentorganisasjon på Universitetet i Oslo.

Han ble grepet og fascinert av meditasjonen og hva den kunne bidra med i eget liv.

- Jeg opplevde allerede under den aller første meditasjonen en dyp avspenning og ro.

- Møtet med miljøet som etter hvert skulle bli Acem, ble en omveltning for meg. Her var det fokus på utdannelse og ta livet på alvor. Meditasjonen og miljøet rundt satte ting på plass. Jeg kom i gang med studier og fant ut av ting.

Lær Acem-meditasjon

Avspenningsresponsen: Kroppens naturlige motvekt til stress

På begynnelsen av 1970-tallet forsket den amerikanske legen Herbert Benson på nevrologiske effekter av meditasjonsteknikker som er av samme type som Acem-meditasjon. Benson oppdaget at meditasjonen utløser det han kalte the relaxation response, altså avspenningsresponsen.

Anders forklarer:

– Mens stressresponsen aktiverer det sympatiske nervesystemet og øker puls, blodtrykk og muskelspenning, gjør avspenningsresponsen at kroppen går i motsatt retning: Pulsen faller, blodtrykket synker, pusten roer seg, muskulaturen slipper og nivået av stresshormoner reduseres.

Alt dette skjer via mekanismer som ikke er viljestyrt. Vi kjenner det kanskje igjen fra når vi Acem-mediterer.

Hvordan virker Acem-meditasjon? Ikke-styrt effekt på kroppen

- I Acem-meditasjon mediterer vi ved å gjenta en meditasjonslyd uanstrengt i tankene, altså ikke gjennom å bruke taleorganene, men bokstavelig talt ved å tenke lyden. Lyden ligner et ord, men betyr ingenting. Den er bare et verktøy for å meditere.

Meditasjonslyden lærer du på et grunnkurs i Acem-meditasjon

- Når vi mediterer på denne måten, prøver vi ikke å slappe av i direkte forstand. Det ville bare virke mot sin hensikt. Avspenningen er snarere noe som skjer når man gjentar meditasjonslyden på en rolig og uanstrengt måte, og uten å styre resultatet i den ene eller andre retningen. Da slapper kroppen av, som følge av sine egne mekanismer.

Avspenningsresponsen er dermed sammenlignbar med måten kneet spretter opp hvis vi dunker lett på rett plass. Det bare skjer, som en nevrologisk respons.

Hva betyr funnene for mennesker med hjertesykdom?

Acem-meditasjonen handler dermed ikke bare om subjektiv opplevelse av ro, men om målbare endringer hjertets funksjon, som følge av uanstrengt gjentakelse av en meditasjonslyd og avspenningsresponsen denne genererer.

Regelmessig praksis er vist å øke fleksibiliteten i hjerterytmen gjennom økt HRV, samtidig som svingninger i blodtrykket dempes. Hjertets regulering blir mer smidig og tilpasningsdyktig, og blodtrykket mer stabilt med færre unødige utslag.

Samlet peker dette mot en gunstig påvirkning av kroppens autonome regulering.

Det nye forskningsprosjektet undersøker nå om den samme avspenningsresponsen også kan styrke hjertehelsen hos mennesker med etablert hjertesykdom.

Her ser du 3-D graf fra artikkelen til Anders Nesvold et al (2012) «Increased heart rate variability during nondirective meditation» Eur J Prev Cardiol. 19(4): 773-80)

Grafen viser hjerteratevariabilitet (HRV) fra en frisk 55-årig mann, som først hviler i tjue minutter med lukkede øyne, og så Acem-mediterer i tjue minutter. HRV er fremstilt med såkalt frekvensanalyse. 

X-aksen (den vannrette aksen) viser HRV som svingninger per sekund (Hz) i forskjellige frekvensområder, som følge av påvirkningen av de to motsatt virkende delene av det autonome nervesystemet; sympaticus og parasympaticus. 

Y-aksen (loddrett) viser intensiteten i svingningene. 

Ryggen til høyre viser mest virkningen på hjertet av parasympaticus. Ryggen til venstre viser mest virkningen av sympaticus. Vi ser både i hvile og i meditasjon livlig aktivitet i den sympatiske delen. 

Til høyre er det ved start helt flatt, i hvile (2-3) kommer noe aktivitet, mens det under meditasjon (4-5) tilkommer veldig klar økning. Det betyr økning i total HRV under meditasjonen, og relativt mest i den parasympatisk styrte delen. 

At HRV øker så klart under meditasjon hos en godt voksen mann, særlig som følge av økt aktivitet i N. Parasympaticus, er interessant i helseforebyggende perspektiv.