Lilo Woop deltok på sin første fordypelsesretrett i Acem-meditasjon tidligere i år. Hva fikk hun ut av det?
- Meditasjonene under fordypelsesretretten var fascinerende og dype. Det var tungt, gledelig og intenst på en gang. Det handlet ikke bare om «flere timer, mer prosess». Jeg opplevde det som om jeg var i et hav av følelser, minner, og indre bilder.
For Lilo hadde opplevelsen også en dyp relasjonell dimensjon. Selv om hun mediterte alene på rommet, gav meditasjonen henne en følelse av en eksistensiell tilhørighet.
– Jeg kunne merke en slags forbindelse, ikke bare til min indre verden, men også til andre mennesker. Det påvirket hele min tilstedeværelse i verden. Jeg oppdaget hvordan livet mitt nå var knyttet til opplevelser fra barndommen, men også hvordan jeg tidligere ikke kunne se eller akseptere disse opplevelsene. Nå kan jeg tillate meg selv å eksistere slik jeg er, i større grad.
- Hva lærte du om deg selv ved å utforske denne indre, relasjonelle verden?
– Jeg innså at jeg har et veldig sterkt behov for stillhet og tilknytning i livet. Det føles så mye rikere å kunne samhandle med det som dukker opp i meg i dette handlingsrommet som meditasjonen er, i stedet for å undertrykke ubehagelige ting eller distrahere meg selv. Det gjør meg også mindre pessimistisk med tanke på livet, verden og fremtiden generelt.
Stress
Lilo jobber som sosialarbeider med ansatte som håndterer avhengighet og andre helseproblemer. Hun lærer tidligere rusavhengige til å bli kontaktpersoner for andre som sliter, og hun gir støtte i utfordringene de kan møte på.
Hun lærte Acem-meditasjon i 2018 da hun kombinerte studier med arbeid og måtte reise mye mellom forskjellige byer.
– Jeg opplevde mye stress og krav. Fetteren min anbefalte Acem-meditasjon. Han snakket om hvor meningsfylt det var for ham og hvordan meditasjonen var en mestringsstrategi som gjorde det mulig for ham å håndtere livet generelt. Jeg ble nysgjerrig og meldte meg på et begynnerkurs.
- Hvordan vil du beskrive din første opplevelse med å lukke øynene og gjenta meditasjonslyden?
– Jeg husker at jeg følte en stor lettelse. Jeg trengte bare å sitte der og gjenta lyden så mykt som mulig. Og det var nok. Seriøst? Jeg kunne ikke forestille meg at dette virkelig kunne være alt. Jeg tror at på lang sikt er ofte de enkleste tingene de mest utfordrende. Men akkurat da føltes det nesten forvirrende hvor enkelt dette var.
– Samtidig var det tiltrekkende, spesielt siden jeg også kjente hvordan beina mine hvilte, bokstavelig talt. Jeg innså plutselig hvor mye jeg hadde løpt rundt de siste månedene. Jeg følte meg roligere enn jeg hadde gjort på lenge.
Utfordringer og oppdagelser
Selv om Lilo hadde en positiv første opplevelse med Acem-meditasjon, opplevde hun snart noe som ikke er uvanlig blant folk som mediterer, nemlig utfordringen med å etablere en regelmessig meditasjonsrutine. – Jeg visste at dette var bra for meg, forklarer hun.
– Men av en eller annen grunn hadde jeg også en annen stemme i meg, som forsøkte å distrahere meg fra å gjøre det. Denne indre og personlige, men også kulturelle stemmen sa at jeg alltid må oppnå noe med det jeg gjør, eller at det bør være et klart mål, med klare, målbare effekter. Og i lys av det, kjente jeg på skyld og skam over ikke å kunne velge å ta vare på meg selv. Hvis jeg ikke klarer å gjøre noe regelmessig i livet som er bra for meg, er jeg da egentlig interessert i et godt liv? Så det var mye ganske hard selvkritikk.
Heldigvis klarte hun å komme til kjernen av problemet i en Acem-veiledningsgruppe, forteller Lilo.
– Jeg innså at jeg ikke er et dårlig menneske selv om jeg ikke mediterer. Det var interessant å se hvordan bare ideen om en meditasjonsvane kunne inneholde så mye selvkritikk. Sammen med det oppdaget jeg også at det å dømme meg selv for ikke å være perfekt var en stor del av livet mitt, og at det å akseptere disse følelsene og tankene som en del av meg var verdifullt. Den forståelsen åpnet for en måte å håndtere disse temaene og problemstillingene i livet mitt på. Jeg kan velge mer fritt.
For Lilo var det avgjørende å innse at meditasjon ikke er noe man må gjøre, men noe man kan gjøre.
– Det gjorde det mulig å holde ut og meditere hver dag. Jeg kom i kontakt med min indre verden og ble bedre i stand til å ta livsforandrende beslutninger. For eksempel sluttet jeg i den forrige jobben, selv om den på mange måter var verdifull og interessant. Gjennom meditasjonen ble jeg mer i stand til å ta meg selv på alvor. Og jeg så at det for mange distraksjoner og forvirring i jobben. Jeg innså at jeg ikke kunne utvikle potensialet mitt i den grad jeg ønsket og derfor måtte gå videre til noe annet.
Rastløshet
tillegg til utfordringen med å etablere en regelmessig meditasjonsrutine, møtte Lilo et annet utbredt fenomen blant mediterende: rastløshet. Noen måneder etter at hun lærte teknikken, opplevde hun mye av det under sine daglige meditasjoner.
Selv om hun i dag er i stand til å identifisere følelsen som rastløshet, var ikke det helt klart da følelsen først begynte å dukke opp.
– Det var ikke enkelt å identifisere hva som skjedde. Jeg følte bare at noe var fundamentalt galt. Jeg mediterte ikke bra, men satt bare og sløste bort tiden. Det var i hvert fall vurderingen.
– Jeg følte meg dessuten isolert fordi jeg trodde at ingen andre i verden kunne oppleve det på samme måte. Heldigvis var jeg igjen modig nok til å dele følelsene og vurderingene i en veiledningsgruppe. Og igjen var det en lettelse. Flere andre kunne jo relatere seg til denne følelsen. De hadde kjent på det samme selv.
Daglige meditasjoner
- Hvordan påvirker Acem-meditasjon hverdagen din nå?
– Jeg er mye mer bevisst og i kontakt med følelsene og behovene mine. Meditasjon er det første jeg gjør om morgenen. Jeg står opp med mer energi, for jeg vet at dagen begynner med å sitte i stillhet og gi dette rommet til meg selv. Jeg er blitt mer sensitiv og bedre i stand til å håndtere stressende situasjoner.
- Meditasjonserfaringen spiller også over i jobben. Hver person behøver å bli sett og verdsatt individuelt, og det er sjelden et enkelt «enten/eller». Det kan være verdifullt å holde seg i situasjonen og utforske alle de unike alternativene sammen. Dette er som meditasjon: ingen situasjon er helt lik en annen. Jeg kan prøve å utvikle en fri mental holdning til enhver unik situasjon. Som regel er det muligheter for å oppdage mer i meditasjonen.
- Til slutt, hvordan har fordypelsesretretten du deltok på i januar påvirket dine hverdagsmeditasjoner?
- Selv om jeg allerede kjente Acem-meditasjon som en berikende form for meditasjon fra andre retreater og aktiviteter, overrasket fordypelsesretretten når det kom til intensitet. I noen uker etterpå kjente jeg en herlig, dyp stillhet i livet mitt.
Intervjuet av Mattias Solli.