Skip to main content

Forord

I mine 30 år som lege har jeg sett mange mennesker som blir inspirert til å endre levevaner med mål om å gå ned i vekt eller komme i bedre form.

Andre mennesker har opplevd en hjertesmell, og på den måten fått en påminnelse om at de har bare ett hjerte, et hjerte de må ta vare på.

Livet er dyrebart. Vår helse er blitt bedre de siste 30-40 årene. Vi har kunnskaper til å forebygge mye av for tidlig sykdom og død. Når det gjelder hjerte- og karsykdom, som er mitt spesialområde, skjer endringer i sykelighet over relativt kort tid. Dette viser at hjertet påvirkes sterkt av endringer i livsstilen, spesielt røyking, aktivitet og kosthold.

I de siste ti år har vår forståelse av hva som forårsaker hjerte- og karsykdom, og hva som kan gjøres for å reversere og forebygge den, økt enormt. Kostholdet spiller en sentral rolle både som beskytter mot sykdom og som pådriver. Matvarer som inneholder animalsk fett, øker blodkolesterolet. Kolesterolet som ikke tas opp via leveren, avleirer seg i blodårene som forsyner hjertet. Reduksjon i inntak av fett fra dyreriket er en av de viktigste og mest grunnleggende endringene for å redusere blodkolesterolet. Likevel er det mange mennesker som lever uten å ha, eller uten å forholde seg til, disse kunnskapene. Vel så alvorlig er det at noen leger og andre behandlere ikke formidler eller er klar over hvor mye som kan gjøres for å leve et langt og godt liv uten unødvendig hjertesykdom.

Et vegetarisk kosthold har i studier fra ulike verdensdeler vist seg å beskytte mot for tidlig hjertesykdom og død. Det har også en forebyggende virkning med hensyn til visse former for kreft, en sykdomstrussel som tar mange liv i altfor tidlig alder. Kostholdet er forbundet med lavere kroppsvekt og kan potensielt bøte på fedmeepidemien som rammer de fleste land i verden, også Norge. Når det gjelder vår personlige helse, er det knapt noe tiltak ved siden av økt fysisk aktivitet som kan bety mer for den enkeltes helse enn et godt sammensatt vegetarkosthold.

I det ovennevnte har jeg vektlagt sammenhengen mellom kosthold og helse ettersom dette slår sterkt ut i risiko for sykdommer som utgjør min arbeidsdag. Valg av et vegetabilsk kosthold har også betydning for mer enn vår personlige helse. De økologiske, ressursmessige og etiske sidene av vårt kosthold er om mulig enda mer tungtveiende momenter. Kostnadene som er forbundet med produksjon av kjøtt, er blitt langt større enn det som kan forsvares. Vi kan forsyne verden med mer enn nok mat hvis den vestlige delen av verden ville redusere sitt kjøttforbruk. Forbruket av kjøtt i USA er ca. 40 ganger større enn i Bangladesh. Norge ligger ikke langt etter USA. Vi kan håpe at utviklingsland aldri øker forbruket til vårt nivå i Vesten.

Jeg håper at denne boken blir en inspirasjon for deg til å tilegne deg informasjon og praktisk veiledning i et vegetarisk kosthold. Forfatteren fortjener ros for den omfattende informasjon og veiledning som hun har samlet. Det er mitt håp at ernæringspolitikken i Norge etter hvert ikke bare vil fokusere på hva som gagner våre lommer, men hvordan vi som befolkning kan tilegne oss de mange helsefordelene som er forbundet med et kosthold som inneholder mindre mat fra dyreriket.

Oslo, desember 2009

Serena Tonstad

Serena Tonstad har jobbet som overlege ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus Ullevål siden 1997. Hun er også professor II ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun er engasjert i å tilby en helhetlig behandling, både livsstilstiltak og medikamentell behandling til pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Tonstad har bred erfaring fra kliniske studier innen forebyggende kardiologi, og har skrevet mer enn 170 publikasjoner som omhandler lipider, kosthold, epidemiologi og røykeavvenning. Hun ledet Norsk forening for fedmeforskning fra 1999 til 2005.