Utbyttet av Acem-meditasjon på kort og lang sikt varierer med den mediterendes personlighet, vilje til forandring, livssituasjon og innstilling til det å arbeide med sin meditasjonsutførelse. For å få oversikt over virkningene av Acem-meditasjon har følgende inndeling vist seg nyttig:
1. Direkte virkninger – kommer under meditasjonen.
a. Kvantitative virkninger: ulike målbare nevropsyko-fysiologiske resultater.
b. Kvalitative virkninger: utvikling i kvaliteten av meditasjonsutførelsen.
2. Indirekte virkninger – kommer til uttrykk i hverdagen og i livet som følge av regelmessig meditasjon over tid.
Hver kategori drøftes mer detaljert nedenfor.
Direkte virkninger
Begrepet «direkte virkninger» omfatter de nokså umiddelbare forandringer som følger av en ledig lydgjentakelse; de manifesterer seg under meditasjonen, men kan også henge igjen i timene rett etter. Noen virkninger oppleves av den mediterende, mens andre registreres kun ved fysiologiske måleinger. Direkte virkninger kan være kvantitative eller kvalitative.
Kvantitative direkte virkninger oppstår hver gang man mediterer, enten det er sporadisk eller regelmessig. Begrepet «kvantitative» er brukt fordi endringene er målbare og lar seg kvantifisere. Den fysiologiske avspenningsresponsen blir utløst, og en rekke kroppslige og mentale endringer følger av den. Den mediterende blir (kvantitativt) mer avspent, mindre rastløs etc. Fysiologiske målinger har blant annet vist at antall åndedrett pr. minutt, oksygenforbruk i organismen og blodtrykk går noe ned. Hjertet slår roligere og viser større variabilitet, hudmotstanden og nivåene for stresshormoner reduseres. I hjernen er det påvist aktiviteter som kan være forbundet med kognitiv og emosjonell regulering og bearbeidelse av episodiske minner. Alle endringene henger sammen med dypere avspenning og stressreduksjon. Under Acem-meditasjon skifter dessuten store områder i hjernen til alfa-bølgeaktivitet. Det er et av flere tegn på at hjernen «hviler» under meditasjon. Funn med fMRI (hjerneskanning) med utgangspunkt i «the wandering mind» eller «stimulus-independent thought» peker i samme retning. Kropp, hjerne og sinn får hvile under meditasjon.
Dersom de direkte, kvantitative virkningene ikke gjør seg gjeldende under eller rett etter meditasjonen – selv ikke i liten grad – har ikke meditasjonsutførelsen vært riktig utført, og veiledning er nødvendig for å klargjøre grunninstruksjonen eller rette opp misforståelser. Alle med et intakt nervesystem får nemlig til Acem-meditasjon om de utfører den riktig; noe annet er at ikke alle verdsetter effektene eller synes det er verd å avsette tid til meditasjon.
Avspenning er det mest primære og grunnleggende resultat av Acem-meditasjon; det er også nøkkelen til flere av de psykologiske prosesser som kommer i gang. En rekke andre meditasjonsretninger vektlegger ikke avspenning i særlig grad, men snarere det å opprettholde et bevisst nærvær, selv-betraktning og mindfulness.
Kvalitative endringer kan finne sted i utførelsen under meditasjon. Da endrer utøveren viktige sider i balansen mellom ledighet og spontanaktivitet. Endringen tilfører sinnet større indre frihet i forholdet mellom de tre elementene i Acem-meditasjon: lydgjentakelsen, ledigheten og spontanaktiviteten. De to første formes av det handlende selv, den siste av det spontane selv. Strukturelle forandringer i samhandlingen mellom disse to selv kan være begynnelsen på noe som senere overføres til hverdagen; en overgang fra meditasjon til livet. Slike kvalitative forbedringer av utførelsen kommer vanligvis gradvis, men kan unntaksvis komme plutselig, som en aha-opplevelse og da ofte etter veiledning og langmeditasjon. I alle tilfelle muliggjør kvalitative skifter en endring til det bedre i hvordan vi mediterer. Bearbeidelsen under meditasjon kan nå nye nivåer.
Indirekte virkninger
Det er sammenheng mellom hvem vi er, hvordan vi tenker, handler og lever – og hvordan vi mediterer. I sin kjerne er alt uttrykk for de samme underliggende strukturer i oss. Kvalitative forandringer i livet påvirker meditasjonen – og i sterkere grad omvendt: Kvalitative endringer i meditasjonen overføres til fornyet livsutfoldelse i hverdagen. Positive kvalitative forandringer aktiverer ressurser, utvider vårt perspektiv og frigjør potensialer som gir større valgfrihet i tilværelsen. Dette reflekteres i vår opplevelse av oss selv og verden; det kan innebære personlighetsutvikling, modning og/eller økt evne til forsoning. Kvalitative endringer på ett område vil ofte åpne for ytterligere kvalitative endringer senere i prosessen på andre områder. Indirekte virkninger forutsetter regelmessig meditasjon over tid, ofte måneder og år, for at de til fulle kan spre seg fra meditasjonsutførelsen og ut i hverdagen.
Begrepet indirekte virkninger betegner meditasjonsresultatene som manifesterer seg i hverdagen som følge av regelmessig meditasjon over kortere eller lengre tid. I hovedsak har de sitt utspring i gjentatt dyp avspenning med følger for kropp, nervesystem og sinn. Noen resultater forutsetter kvalitative sprang i utførelsen, andre gjør ikke det. Eksempler på indirekte virkninger kan være bedre søvn, mer kroppslig fleksibilitet og bedre koordinering av bevegelser, lavere stressnivå, høyere stresstoleranse, mer energi til arbeid og sosiale relasjoner, øket konsentrasjonsevne, større utholdenhet, kanskje også mer empati, personlighetsutvikling, endringer i hvordan man forholder seg til seg selv og andre. De indirekte virkningene trenger tid til å bli synlige og til å bygge seg opp.
Man legger ikke alltid merke til de indirekte virkningene; de kan lett bli oversett, fordi de kommer så gradvis når de gjør seg gjeldende i relasjoner, i hverdagens oppgaver og utfordringer at man ikke legger merke til dem. Dermed blir de heller ikke alltid oppfattet som resultater av meditasjon. Enkelte kan formidle dette slik: «Jeg vet jo ikke hvordan jeg ville utviklet meg om jeg ikke hadde meditert.» Allikevel, hverdagen mestres bedre enn før. Nye ressurser er tatt i bruk.
Til å begynne med kan de indirekte endringene være ustabile i vår livsutfoldelse; den mediterende faller lett tilbake til gamle mønstre. Med fortsatt regelmessig meditasjon og bearbeidelse etter kvalitative endringer følger gjerne faser preget av konsolidering. I dem er det liksom lite eller intet som skjer, men faktum er et annet; sinnet etablerer et mer solid fundament for bedre å kunne befeste det som er oppnådd. Jo lenger den mediterende har praktisert meditasjon, desto mer grunnleggende er dessuten temaene som hentes frem, og desto lenger har konsolideringsfasene tendens til å vare.
Man kan oppnå avspenning på mange måter, gjennom massasje, beroligende midler, alkohol etc. Den beroligende virkning som man kan få gjennom f.eks. benzodiazepiner (beroligende) eller smertestillende medikamenter, er umiddelbart mer slående enn den man oppnår med Acem-meditasjon. Avspenning oppnådd gjennom slike midler er imidlertid svært forskjellig fra meditasjonens. Regelmessig bruk av bl.a. smertestillende kan ha uheldige konsekvenser. Risikoen for vanedannelse eller medikamentavhengighet er stor. Vanedannelse er uheldig, men avhengighet er enda mer alvorlig og kan bryte ned et menneske – både psykologisk, sosialt og fysisk. Massasje gir kortvarig muskulær avspenning og velvære, men medfører ikke økt stresstoleranse, personlighetsutvikling, modning eller større evne til forsoning etc. Slike metoder avhenger dessuten av noe utenfor oss selv, av massøren, medikamentet osv. for å frembringe sine virkninger. I Acem-meditasjon blir evnen til å oppnå egne resultater gradvis bygget inn i en selv. Evnen til avspenning blir mer en varig egenskap ved personen selv. Den kan vise seg i møte med vansker i livet og komme til uttrykk gjennom evnen til avspenning, fornyelse, rekreasjon og i evnen til å vokse, modnes og forsones i ulike situasjoner.
Det å unne seg dyp fysisk og mental avspenning daglig kan være hjelp til å finne en mer konstruktiv retning på livet, et nytt utgangspunkt for å være til stede i kroppen. Mye mer kan sies om dette, men målet her er å gi en kort oversikt. De ulike virkningene er oppsummert i en tabell mot slutten av kapitlet.
Mentale rester som skyldes bruk av illegale stoffer, kan også bearbeides; dette temaet blir kort drøftet i det følgende.
Narkotika ødelegger
Basert på nokså entydige observasjoner allerede i Acems tidlige historie tok kurslærere et klart standpunkt mot hasj og andre sterkere rusgivende stoffer, inkludert party-dop. Dette standpunktet er ikke dogmatisk eller moralistisk, men erfaringsbasert. Mediterende som har brukt slike stoffer, møter ofte sterkere indre motkrefter og begrensninger i sin meditasjonsutvikling. Av den grunn har noen betegnet stoffbruk som «kjemiske traumer», et annet eksempel på en mulig negativ kvalitativ forandring. De forlenger aktualiseringer, gjør dem noen ganger mer intense. De kan også gi mer tendens til utflytenhet. Type, mengde og varighet av stoffbruket spiller selvsagt en rolle. Få selvadministrerte metoder eller psykoterapier har så tydelig identifisert negative virkninger av slike stoffer. Treningen i ledighet og nærheten til spontanaktiviteten synes å gjøre Acem-meditasjon særlig sensitiv for de endringer i tankeog atferdsmønstre som drugs medfører.
I undervisningen av Acem-meditasjon har det vært en tilbakevendende erfaring at illegale stoffer, herunder marihuana og hasj, er mer skadelige enn alkohol. Det skal kortere tids bruk til før skadene er merkbare, dessuten er de gjerne mer omfattende. Det kan virke som slike stoffer begrenser meditasjonsprosessen for en tid. På den andre siden har regelmessig meditasjon hjulpet mange til å komme bort fra den negative innflytelse fra drugs; de har fått bukt med slikt som lavt energinivå og manglende motivasjon, vegring mot forpliktelser etc. Ingen med stofferfaring blir avvist hvis de vil lære Acem-meditasjon, men de blir informert om at samtidig bruk av slike stoffer begrenser meditasjonsutbyttet. Vanligvis blir vedkommende anmodet om å vente med å lære meditasjon til man er innstilt på å slutte med drugs. Alkohol er på ingen måte bra for meditasjon heller, men de negative virkninger er langt mer beskjedne og ikke så dyptgripende – så lenge forbruket ikke er stort, vedvarende og har preg av et misbruk.
I mange tilfelle har meditasjonens virkninger motivert personer til å kutte helt ut drugs. Likedan har aktualiseringer i en del tilfeller tydeliggjort negative konsekvenser av stoffbruk. Regelmessig meditasjon har hjulpet mange til å bli ferdig med ettervirkningene og komme i gang igjen med livet, begynne på eller fullføre et studium, gå seriøst inn i forhold, jobb og karriere – i tillegg til å utvikle nye dimensjoner i sine sosiale relasjoner. For enkelte har det viktigste vært å komme ut av en apati, en livsflukt, en sterk uvilje eller opposisjon mot forpliktelser, autoriteter og samfunn, og tidvis også det å komme ut av et paranoid livsperspektiv fremskyndet av langvarig stoffbruk.
Erfaringene det her henvises til, relaterer seg til mennesker som har vært i stand til å opprettholde en rimelig grad av stabilitet i sine liv til tross for sin stoffbruk. Acems erfaring omfatter ikke tunge misbrukere, personer som er falt helt ut av samfunnet, som ikke lenger klarer å opprettholde vanlige livsrutiner i et hjem og på arbeid. Acem-meditasjon påstås derfor ikke å være et alternativ til profesjonell behandling i helsevesenet for alvorlige misbrukere. Verdien av Acem-meditasjon ligger snarere i bidragene til personer som vil bort fra restene av et stoffbruk som tross alt har foregått innen tilpassede rammer.
Forutsetninger for forandring
For å oppsummere: Forutsetningene for å oppnå gode resultater er å
1. meditere riktig – det vil si å følge grunninstruksjonen
2. meditere regelmessig daglig
3. mestre utfordringene i meditasjonsprosessen, det vil si utvikle adekvate måter å møte påvirkningene fra spontanaktivitetene og utfordringene fra bevisste og ubevisste tema på
Hvis meditasjonen ikke blir utført rimelig riktig og regelmessig, er det en del typer resultater som ikke kommer. For å meditere riktig er det avgjørende at man følger begynnerkurset og lærer å anvende grunninstruksjonen og de sentrale prinsippene i møte med vekslende indre utfordringer fra spontanaktivitetene. Det er videre en hjelp å delta på langmeditasjoner og retretter, dessuten fra tid til annen benytte mulighetene til meditasjonsveiledning. Senere er det en fordel å lære hvordan håndtere aktualiseringsprosesser. Hvordan det kan gjøres, er ikke alltid åpenbart – ikke fordi den mediterende har misforstått eller glemt det vesentlige, men fordi det å gjenkjenne og komme seg ut av fordreide perspektiver ofte krever tid, modning og prosessarbeid.
Etter noen uker eller måneder med regelmessig meditasjon kan uforløste livstema melde seg i spontanaktivitetene som paradoksale virkninger. Dissonans og aktualisering kan oppstå. Innflytelsen innebærer alltid en viss grad av fordreining av det den mediterende oppfatter og tolker inn i sin meditasjon – uten helt å forstå hva som foregår. Deler av uløste spenninger eller tema blir aktivert. Motstanden kommer først, ressursene senere. Gode råd kan være nyttige, men er ikke tilstrekkelige. Bare den mediterende kan løse utfordringene inne i seg selv. Til tross for at selve meditasjonen håndteres alene, trenger man dialog for å se hva man er inne i. Dette er trolig en av årsakene til at lærebøker i meditasjon aldri har ført til større antall seriøse og regelmessige mediterende. En viss utveksling med en veileder er nyttig fra tid til annen.
Neste kapittel handler nærmere om Acem-meditasjon og helse. Deretter er temaet personlig utvikling – om de psykologiske prosesser bak de kvalitative virkninger og indirekte resultater av meditasjon.
Oversikt over virkningene av Acem-meditasjon
Direkte virkninger Indirekte virkninger Resultater under meditasjonen Resultater utenfor meditasjonen
Kvantitative virkninger
a. Fysisk avspenning c. Bedre konsentrasjonsevne og arbeidskapasitet, økt
b. Mental avspenning velvære, bedre søvn, mindre stress, økt introspektiv De kvantitative virkninger opp - evne, indre ro står spontant i hver meditasjon, forutsatt ledig lydgjentakelse. d. Forandringer i det sosiale liv: mer empati, bedre relasjoner
Kvalitative virkninger e. Atferdsendring og personlighetsutvikling Bedre meditasjonsutførelse og økt evne til mental bearbei - Indirekte virkninger gjør seg delse. gjeldende i hverdagen og er en følge av både kvantitative og kvalitative virkninger, samt Kvalitative virkninger opptrer bedre meditasjonsutførelse gjerne ikke hos begynnere. Det kan ta måneder og år før de gjør seg gjeldende. De kan komme etter perioder med dissonans, motstand og aktualisering og kan være resultat av økt kvalitet i utførelsen av meditasjon.