Acem-meditasjon er en stille, indre handling. Med lukkede øyne. Sinnet vandrer fritt og ledig i en spontan flyt, lader ut og fornyer. Du skal ikke få til noe, ikke prestere noe. Når du gjentar metodelyden uten anstrengelse, lar du sinnet finne sin egen vei. En stille prosess begynner. Kroppen spenner av, tankene faller til ro. Tiden endrer karakter.
Spenninger og rester fra dagens virke og fortidens formende erfaringer slippes gradvis fri. Ofte siger en god hvile, en følelse av lettelse og tilfredshet inn. Noen ganger løsner oppsamlet tretthet. Du glir inn i en mild, varm, god søvn.
Samtidig begynner noe annet å skje. I begynnelsen legger man knapt merke til det. Noe som ikke så lett lar seg fange av observasjon og tanke. Med daglig meditasjon tilflyter en lun, finstemt styrke. Den kan være vanskelig å sette ord på, få tak i, holde opp og si: Her er den! Dette nesten umerkelige elementet ved meditasjonen er lett å overse. Det presser seg ikke på, lar seg ikke fange av tanker eller begreper. Det er en stille understrøm i tilværelsen. Ordløs. Taus.
Vår kultur har eksperter på så mangt, men få favner denne side ved vår eksistens. Forsøker vi å fange den med ord, blir de lett klossete, sentimentale eller uklare. Her er spørsmål som ikke har endelige svar. Heldigvis gir Acem-meditasjon mer konkrete resultater; de er enklere å snakke om: avspenning, energi, nattesøvn og konsentrasjon – de kan kvantifiseres, prøves og måles. For en del er det fremmed å hente styrke i stillhet. Det håndfaste er lettere å sette pris på. «Ånden bekjenner dere alle med kjevene; dog aktes kun det som kan fakkes med nevene», sier Dovregubben i Henrik Ibsens Peer Gynt.
Men livet er mer enn objektivitet, resultater, karriere og måloppnåelse. Noen ganger kan prestasjon føre ingensteds hen, attpåtil være destruktiv, hvis det er alt vi søker. I gjensidig respekt, ved kjærlig og varm tilknytning, i det å sovne om kvelden, i gleden over skjønnhet i natur og kunst – er ikke mennesket målrettet. På slike livsområder gjelder andre verdier – å se, å kjenne og være til stede med økt mottakelighet og varhet.
Acem-meditasjon gir deg et frikvarter fra det prestasjonsorienterte. Meditasjonspraksis dyrker frem åpenhet og sensitivitet. Den er inkluderende, ikke-dømmende, vennlig reflekterende – uansett hva som dukker opp. I Acem-meditasjon slipper du deg ned i en indre strøm av hendelser, tanker og minner – noen tydelige, noen vare, noen uryddige og uklare. Øyeblikksvis kan de bringe ubehag, forvirring og kaos. Strev for å få virkeligheten til å passe inn i ferdige oppfatninger eller ønskede sinnstilstander. Eller forsøk på å komme bort fra det som skjer. Meditasjon bringer deg tilbake på sporet. Det spontane slipper fri det uforløste, frembringer nye ressurser, mer tilfredshet og forankring i indre stillhet. Anstrenger vi oss i meditasjonen, blir utbyttet begrenset, og meditasjonsprosessen gir mindre – i motsetning til hvordan vi ellers når våre mål. I hverdagen må vi tidvis arbeide hardt og med konsentrasjon for å nå mål.
Vi lever i tiden. Vårt intellekt ordner verden i kategorier som gir mening og forståelse. Våre handlinger bygger på erfaring, læring og tradisjon. Fortiden vever seg inn i nåtiden – delvis også i fremtiden. Følelser og tanker formes av hendelser i det ytre – barndom, skole, årene som går, venner, eiendeler, sosiale kontakter og kriser – vår livshistorie. Det meste endrer seg, lite er bestandig.
Acem-meditasjon begynner her – med tanker som kommer og går fra et vell av formende livserfaringer, seire og nederlag. Følelser, stemninger og bilder som flyter forbi. Noen ganger er vi inne i dyp stillhet. Den er revitaliserende, skapende, en stillhet der livet gror – som en tidlig morgenstund på en ennå ufødt dag.