Meditasjon fra Norge?! utbrøt en amerikaner da han ble presentert for Acem. Ikke akkurat hva han ventet seg fra vikingenes etterkommere. Imidlertid har både stillhet og oppdagelsesferder satt sitt preg på psyken til mange i den del av Europa som grenser mot Arktis. Det å leve nær naturen formet livet til mange i denne del av verden. Fra Norge ble de fjerne kyster på Island, Grønland og Nord-Amerika oppdaget med skip, polområdene på ski, Stillehavet på flåte. For andre var det å lytte til vinden en form for kontemplasjon mens de drev med sine hjemlige sysler. I Norge har natur og stillhet vært en formende erfaring for de fleste. Nordmenn går tur, søker ut i naturen – vinter som sommer. Derfor er det kanskje ikke så underlig at en meditasjonsform delvis skapt og videreutviklet i Norge har utforsket dypere lag i psyken i en stillhet som har mye til felles med den man gjenfinner i naturen.
Fra 1960-tallet kom flere meditasjonsbevegelser med opphav i Østen til Vesten. I mer enn et halvt århundre har det vært undervist i meditasjonsteknikker i de fleste deler av verden. Noen av retningene påstår det utroligste: De kan helbrede alle sykdommer, gi magiske evner eller kosmisk bevissthet, løse all verdens problemer og skape varig fred. Slike løfter følges gjerne av implisitte påstander om storheten til en guru og hans lære. Østlige tradisjoner gjenspeiler ofte verdensbilder, tenkning og verdier som på noen områder skiller seg markant fra det vi finner i Vesten – men også i moderne asiatisk kultur. Noen fra Vesten har helt eller delvis omfavnet en tradisjonell østlig forståelse og livsstil. For de fleste blir imidlertid dette spranget bort fra egen kultur for stort. Uansett har mange østlige meditasjonsformer, etter varierende grad av tilpasning, vunnet tilhengere i Vesten. Kristne, jødiske eller islamske meditasjoner har derimot aldri vekket tilsvarende interesse, trolig fordi disse metodene er klart sentrert om et spesifikt trosinnhold og fremstår som religiøse; metodene kan vanskelig tas ut av sin kontekst og settes inn i nye forståelsesrammer uten å miste sin kjerne og virkning. Til forskjell bygger østlige meditasjonsmetoder langt mer på allmenne psykologiske mekanismer. De forutsetter ikke tilslutning til et bestemt trosinnhold.
Acem ble stiftet i Norge i 1966. I begynnelsen samarbeidet organisasjonen med en indisk guru, Mahesh Yogi. Etter hvert oppsto det klare forskjeller i oppfatninger av metode og virkelighetsforståelse, og samarbeidet tok slutt i 1972. Acem fortsatte å utvikle metoden ut fra egne erfaringer med en vestlig forståelsesramme. Organisasjonen systematiserte sine meditasjonserfaringer både med utgangspunkt i hverdagen og retretter. Langmeditasjoner på retretter har vært en av de viktigste kildene til fordypet forståelse av Acem-meditasjon. Etter hvert ga dette grunnlag for en egen meditasjonsforståelse, som dessuten er forankret i moderne psykologi og medisinsk vitenskap. Denne meditasjonsforståelsen reflekteres i Acems meditasjonsundervisning og i raskere utvikling hos dem som lærer meditasjon. I dag kommer begynnere lettere i gang, og de mer erfarne lærer raskere hvordan de kan nå videre når de møter motstand fra førbevisste og ubevisste sider ved bevisstheten.
Først vokste Acem fra å være bare for studenter til å bli en landsomfattende organisasjon. Etter hvert vokste den videre fra å være en hovedsakelig skandinavisk organisasjon til å ha aktiviteter i mange land. Acem-meditasjon er blitt godt mottatt også i kulturer med lange meditative tradisjoner, som India, Kina, Malaysia og Taiwan. Mange har satt pris på å praktisere meditasjon uten å måtte ta stilling til religiøse og ideologiske spørsmål. Internasjonalisering bidro til videre vektlegging av de universelle aspekter ved Acem-meditasjon. Grunnkursene ble ytterligere tilrettelagt for mennesker med ulik bakgrunn og livssyn.
Noen som lærer Acem-meditasjon, merker resultater umiddelbart. Andre har godt utbytte i begynnelsen, men etter hvert synes det som virkningene blir mindre, selv om meditasjonen gir avspenning. Når det skjer, er det som regel nødvendig å justere sider ved utførelsen for å overskride noen viktige terskler for å komme videre. Daglige meditasjoner kan på subtile måter sette i gang prosesser som påvirker hvordan vi mediterer. Andre igjen har gode meditasjoner og ingen større utfordringer selv over tid. For noen byr det på problemer å gjøre de daglige meditasjoner til en vane. Hver og en har ulike utgangspunkt ut fra livssituasjon og personlighet, noe som gjenspeiles i deres forhold til meditasjon.
Fra midten av 1990-tallet har Acem-meditasjon vært gjenstand for forskning. Resultatene har vært publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Funnene antyder blant annet dyp avspenning, moderat reduksjon av blodtrykk og regulering av sider ved våken-søvn-syklus. Tydelig endret aktivitet er funnet i områder av hjernen som er knyttet til autonome, emosjonelle og kognitive funksjoner. Noen foreløpige resultater av meditasjonsforskningen er blant annet oppsummert i bøker fra Dyade forlag. Videre studier er i gang, særlig for å undersøke virkningene på hjerne og hjerte, både under og etter Acem-meditasjon. Filologer tilsluttet Acem har stått i spissen for et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt om meditasjon i et tverrkulturelt perspektiv. Det har resultert i flere bokutgivelser på anerkjente fagbokforlag. I tillegg nevnes at en doktorgrad om fysiologiske virkninger av Acem-meditasjon er avlagt ved UiO (Universitetet i Oslo, 2004) og en filosofisk doktorgrad om ledighetsmeditasjon er avlagt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU, 2017).