I impulsøvelser lever vi ut og gir form til uavsluttede psykiske og kroppslige rester. De spontane kroppsbevegelsene bygger ned noe av motstanden mot forandring, blokkeringer i kroppen som binder sinnet. Slik blir kroppen i større grad resonansbunn for vårt indre liv.
Kaos
Yoga er blitt så vanlig at få lenger synes det er noe fremmed. For dem som har problemer med å akseptere nye innslag i vår kultur, kan allikevel det å komme uforberedt inn i en yogaklasse som driver med impulsøvelser, virke forvirrende og redusere deres åpenhet.
Vilt kaos
Overalt ligger folk og spenner og sparker i luften, rister og vrir seg, puster og peser, mens læreren gjentar: «Gi på, gi alt du har.» Plutselig stopper det. Alle synker sammen som kluter. En stille ro legger seg over de nettopp så energiske kropper. Hvile. Avspenning.
Så opp igjen. «Gi etter for trang til bevegelse, slipp dere løs, pust kraftig.» Igjen er klassen i vilt kaos, nærmest kroppsekstase. Armer og ben i luften, stønning og grynt.
Kroppsbevegelser i fri flyt
Yoga er mye forskjellig, i særklasse stiller det som kalles impulsøvelser. Forskjellen mellom de karakteristiske fastlagte og statiske yogaøvelsene er slående. Disse utføres rolig og bløtt.
I impulsøvelser derimot gir man seg hen til egne spontane kroppsimpulser. Bevegelsene er helt ustrukturerte. De skal ikke være det ene eller det andre, de bare gir seg selv. Noen ganger blir det rolige vridninger, andre ganger vill risting og kraftig pust.
Øvelsene er en ikke så kjent gren av yoga, og mange vil kanskje ikke forbinde dem med yoga overhodet. Tanken går lettere til stammedans etter trommenes ville rytmer. Ekstatisk og kaotisk kroppshengivelse som man finner i mange kulturer. Ungdommelig og løssluppen kroppsutfoldelse på popkonserter og diskoteker er i samme gate.
Det kan være at man på et tidspunkt slutter å bevege seg til musikk, ens bevegelse er musikk og kroppen lever i den. Slike erfaringer har mye felles med yogaens impulsøvelser.
Kropp og sjel er flettet sammen
Hva er hensikten med disse øvelsene? For å svare trengs litt teori. Yoga går ut fra nær sammenheng mellom kropp og psyke. Hatha-yoga (kroppsyoga) beskjeftiger seg med kroppen nettopp fordi man gjennom den kan skape et kroppslig fundament for indre forandring.
Yogaens utgangspunkt sammenfaller med oppfatninger innen moderne psykologi, fysiologi og psykosomatikk. Kropp og sinn henger intimt sammen, og de påvirker hverandre gjensidig.
Erfaring som bekrefter teorien har vi daglig. Engstelse og dårlig samvittighet kan sette seg som en vond følelse i bryst og mave. Usikkerhet får oss til å krympe sammen og svette i pannen. Opphisselse og irritasjon kan sitte igjen som hodepine osv.
Hele dagen mottar vi inntrykk og hele tiden reagerer vår kropp. Enhver indre tilstand er på en eller annen måte representert i vårt legeme: muskulært, i nervesystemet, i hvordan hjertet slår og i hvordan vi puster, gjennom utskillelse av forskjellige hormoner og sekreter. Det hele er et omfattende reaksjonssystem. Ofte er forandringene umerkelige, men de skjer uavlatelig.
Som i sinnet, så i kroppen
Når vi er i balanse med oss selv, er vanligvis ikke vår kroppstilstand noe problem. Kroppen er rolig og vi merker den ikke. Alt er som det skal være. Straks noe blir vanskelig, reagerer kroppen.
Også en god og uproblematisk tilstand har sitt kroppslige uttrykk, men da i en opplevelse av velvære. En videreføring av dette er at spesielle mentale tilstander som dyp søvn, drøm, tenkning, stille meditasjon osv., også har sitt særegne kroppsuttrykk.
Biologisk hukommelse
I vår hverdag kan reaksjoner og følelser vi ikke helt mestrer være et problem, f.eks. hjelpeløsheten vi føler når vi blir urimelig behandlet. Slikt kan bli sittende igjen, vi blir ikke ferdig med det i øyeblikket. Situasjonen kan forfølge oss som uro og plage oss.
Reaksjonen kan fortsette i kroppen som spente muskler, vond nakke, klump i halsen osv., uten at vi knytter ubehaget til noe spesielt.
Over tid kan stadig gjentagende reaksjoner få vår kropp til å stivne i faste strukturer og disponere for bestemte begrensende opplevelsesvariasjoner og plager. Vår evne til å se verden og oss selv med nye øyne er vanskeliggjort.
Er vår kropp lite fleksibel, blir sinnet det også. Kroppsrestene er en klamp om foten som begrenser vår evne til å leve i nær kontakt med det sprudlende og spontane i oss. Vi kan snakke om vår «biologiske hukommelse». Vår kropp «lagrer» de erfaringer vi ikke mestrer. Vårt sinn kan ha glemt situasjonen, men i kroppen blir det tilbake en uferdig rest, et «minne» som er uavsluttet. Yogaens impulsøvelser går direkte løs på slike kroppsrester og åpner for at spenninger kan reduseres eller avsluttes.
Resonansbunn for vårt indre liv
Det gir velvære å ha en fri ledig kropp. Livsglede og pågangsmot er da mer nærliggende. Yogaen verdsetter dette fullt ut, men ser det også i et videre perspektiv. Kroppen er det man arbeider med for å skape best mulig grunnlag for erkjennelse, slik at man lettere kan vokse inn i et rikere liv.
Siden erkjennelse er målet - og ikke bare sunnhet og velvære - går yoga lenger og arbeider med andre sider av legemet enn de fleste kroppskulturer. Yoga løsner spenninger, men det er ikke hele historien. Ved forskjellige metoder og øvelser søkes å åpne kroppens mottagelighet for sider av oss selv vi, andre og verden omkring oss, sjelden gir akt på.
Vår kropp er som en resonansbunn for vårt indre liv. Billedlig kan vi si: Det stille, nesten umerkelige inne i oss er strengen, mens kroppen er kassen på fiolinen. Uten kassen ville lyden bli nesten uhørlig. Spent og stiv muskulatur - fastfrosne strukturer - gjør kroppen mindre følsom og vâr.
Yoga er en metode til stadig økt sensitivitet innover mot stillhet og det som beveger seg i den, mot følelser, nyanser og stemninger vi sjelden er åpne for. Mot intuisjonens oppvåkning. I vårt bilde: en måte å få bedre resonansbunn.
For mange virker det kanskje pussig at man er så opptatt av kroppen. I Vestens erkjennelsessystemer har den gjerne ingen plass. Her sitter tanken og fornuften i høysetet. Hatha-yoga (kroppsyoga) gir først og fremst kroppsvârhet. Kroppen blir mer deltagende i sinnets skiftninger.
Det sitret i kroppen
Ved første øyekast virker muligens slike tanker fremmede. Ved nærmere ettertanke vet vi fra egen erfaring hvordan kroppens deltagelse i opplevelser gjør dem mer uttalte. De gangene vi virkelig er disponert for natur eller musikk, kjenner vi opplevelsen i hele oss. Det iler nedover ryggen, sitrer i kroppen. Pusten blir kanskje rolig, sinn og kropp stille dvelende. Eller heroiske og kraftfulle følelser resonerer i oss og får oss til å rette oss opp. Kroppen «svarer» forskjellig på en stille drømmende utsikt og en militærmarsj.
Et rikt seksualliv er avhengig av at mange ulike betingelser er oppfylt. Én er evnen til å svare kroppslig på seksuell opphisselse på en fri og ubundet måte. I en seksuell relasjon formidles det meste gjennom kroppsspråk og kroppslig innlevelse. Liten evne til å gi seg hen reduserer opplevelsen. Binder man seg kroppslig, blir det alltid en rest tilbake av noe uferdig og uavsluttet.
Eksemplene viser at når vi virkelig er absorbert, trekkes kroppen med og forsterker opplevelsesdybden og nyansene. Sansene er åpne og våkne, kroppen svinger med og øker innlevelsen.
Utover og innover
Evnen til dypere opplevelse som yoga bygger opp, kan vendes i to retninger: ut mot verden og inn mot oss selv. Samvær med andre kan berikes ved at vi blir mer nærværende og innlevende. Den ytre virkelighet er den samme, men vår evne til å gledes ved den øker.
På det indre plan åpner yoga for stillhet og disponerer kroppen for å oppfange det som pulserer i den. Kroppen svinger mer i harmoni med noe stille langt inne et sted.
Isen smelter
Yogaens spontane impulsøvelser går direkte løs på psykiske rester som er uavsluttet tilstede i kroppen. I første omgang dagsrester, men etterhvert kan man begynne å arbeide med tilfrosne mønstre som er med på å danne vårt karaktergrunnlag. Det i vår kroppsstruktur som preger oss i lange tidsrom og som er med på å bestemme «hvem jeg er» også når vi er uthvilte og i god form.
Dagsrester kvitter vi oss vanligvis lett med. Vi fungerer annerledes etter en slitsom dag på jobben enn etter en fridag. Men noe blir lite forandret av ferier og vanlig hvile. Noe mer dyperegående skal til for å vri på det vi kan kalle karakterspenninger.
Yogaens impulsøvelser arbeider som sagt både med dagsrestene og karakterspenningene. Dagsrestene blir raskere avsluttet. Vi trenger mindre hvile og rekreasjon for å komme ovenpå igjen.
Muligheten for endring av fastfrosne mønstre i vår kropp, åpner for grunnleggende forandring av personligheten, av det som styrer vår opplevelse og forståelse inn i gitte fastlåste mønstre. Vi får et bedre utgangspunkt til å være ny.
Mot ekstase
Impulsøvelser er trening i å gi seg hen. Til å begynne med kan det være vanskelig. Man er ikke vant til å slippe til frie og spontane bevegelser. Våre muskler er gjerne stive og lite fleksible. Det kan også være forbundet med forlegenhet å riste og vri seg - «slikt gjør ikke voksne mennesker».
Kontrasten er stor til vårt ellers så ordnede og fastlagte liv. Det å overvinne denne forlegenhet er å tillate seg å bli mer spontan og impulsiv. Øvelsene hjelper oss til å opprettholde kontakt med oss selv og å slippe noe av konformitetspresset samfunnet har nedlagt i oss.
Med trening kommer man til en grense hvor man ikke lenger leter etter kroppsimpulser og prøver å følge dem. Man bare er dem. Man skaper da ikke bevegelsene, de gir seg selv. Det man gjør er å gi etter for en naturlig trang til bevegelse. At bevegelsene gir seg selv er viktig. Man går «ekstatisk» opp i dem og er nær seg selv i dyp forstand.
Impulsenes opphav er kroppslige rester som lever sitt uferdige liv og venter på å bli avsluttet. Det å gi dem form er en spontan utlevelse og avslutning av restene - «man rister noe av seg».
Katarsis
Sagt på en annen måte. Det er en katarsis. Man renser opp og avslutter uro på ulike nivåer av seg selv, slik at noe dypere og stille lettere blir oppfattet.
Søken mot en slags intuisjonens oppvåkning blir hindret på mange måter. Uavsluttede kroppsrester er en type blokkeringer. Den uro som knytter seg til dem, fanger oppmerksomheten og stillhetens verdier går en hus forbi. At noe avsluttes og blir roligere, gjør oss mer åpne og sensitive for dypere sider av vår psyke.
Motstand og forandring
Vi har motstand mot forandring. Status quo er trygt. Samtidig er det noe som lokker og drar mot å oppgi det gamle og gå opp i noe nytt. Det handler om en lengsel etter å leve i mer samklang med oss selv og virkeliggjøre mer av våre muligheter.
Yoga bryter noe av motstanden ned, slik at vår egen indre livsmotivasjon og vårt engasjement får virke mer uhindret og umiddelbart i oss. Vi kan bedre ta imot utfordringene, eller vi kan la være. Det er ikke yogaens ansvar, men vårt.