De aller første årene av våre liv, som vi ikke kan huske noe fra, har også satt sitt preg på oss, på godt og vondt. Minner kan ligge i kroppen, følelser, stemninger, selvbilder osv. De former hvordan vi oppfatter oss selv og verden, hvordan vi oppfører oss og tar valg – kort sagt hvem vi er som voksne.

En erfaren mediterende sa nylig: «Før jeg begynte å meditere, var barndommen min helt svart. Nå er det også lysglimt og gode minner.»

De færreste av oss kan huske noe fra før vi var rundt tre år. Mange har sine første sammenhengende minner om hvor vi bodde, hvem vi lekte med og hvor vi reiste på ferie fra vi var 5-6 år.

Tidlige hendelser og grunnleggende stemninger kan uttrykkes i meditasjon. Der kan de være utfordrende å møte, men de kan også være en inngangsport til å forstå deg selv bedre. Som barn og som voksne.

Barndommen lever videre i oss, og vi lever videre med den. Meditasjon kan være et stille, men effektivt verktøy for å forstå hvordan, og for forsoning – og endring.

Dette Acem-forumet er basert på nummer 3/2022 av tidsskriftet Dyade: Du bor i din barndom – Barndomsminner og Acem-meditasjon.