Romeo og Julie i Stasis klør. Den store, episke serien Weissensee tar et oppgjør med DDR-tiden.
Tysk film er gjerne på sitt beste når den tar opp historiske temaer. Babylon Berlin fra mellomkrigstiden, Der Untergang, Unsere Mütter unsere Väter, das Boot og flere fra andre verdenskrig, Ku´damm og Deutschland 83 fra etterkigstiden. Tyskerne kan historie, og de kan selvransakelse.
Nå er det et oppgjør med DDR-tiden på agendaen. Fra før av har vi hatt filmen De andres Liv om en Stasifunksjonær som lever av å sniklytte på intetanende medborgere. Nå har vi fått den store, episke serien Weissensee som er et nytt skritt i denne tradisjonen. Men er det interesse for selvransakelse og oppgjør med DDR-tiden? Eldre folk er vel lei av hele tiden å åpne gamle sår, mens de yngre kanskje er likegyldige og knapt kjenner til kommuniststaten som ble borte?
Joda, Weissensee ble en enorm suksess i Tyskland, og er en svært vellykket skildring av livet i gamle Deutsche Demokratische Republik. Det er en slags Romeo og Julie-historie – sønnen i en familie av Stasi-offiserer forelsker seg i datteren til en regimekritisk sangerinne. Denne forbindelsen truer begge familiene, og de kommer under press på forskjellige måter. Serien er svært troverdig, ifølge folk som selv levde i disse miljøene.
Weissensee skildrer hvordan det var å leve i en overvåkningsstat hvor det hemmelige politiet, Stasi, overvåket alle aspekter av borgernes liv. Folk ble satt under press for å tyste på og angi venner, familie og kjente. De ble en paranoid stemning der ingen kunne stole på hverandre, og selv nær familie kunne stå i ledtog med det forhatte hemmelige politiet.
Serien er ikke minst god i å vise hvilken belastning dette var for den enkelte, hvordan familiene ble revet i stykker og utallige liv ble ødelagt. Regimet levnes liten ære, og Stasisystemet og funksjonærene som jobbet der fremstår som hensynsløse, skruppelløse og onde. Samtidig er det skygger og nyanser. Ingenting er helt sort eller helt hvitt, folk gjør det de må for å klare seg, og ingen er helt uten skyld. Slik er det vel å leve i et totalitært system.
Serien beskriver de to familienes snublende gang gjennom 1980-tallet, til 1989 da muren falt. De to siste sesongene skildrer tiden etter das Mauerfall, først med enorm eufori over den nye friheten, så skuffelse da tiden etter gjenforeningen på mange måter førte med seg nye problemer.
Weissensee har ypperlige manus og troverdig skildring av DDR-tiden og livet etter gjenforeningen. Det er glimrende spill. Mange av skuespillerne har egne erfaringer fra DDR-tiden. Man kan si at det er trekk fra såpeserier i historiene og det er kanskje i overkant av dramatikk og tilfeldige møter og situasjoner som oppstår. (Som med Sherlock Holmes: Hvor mange drap kan man komme tilfeldig over mens man går i Londons gater?) Men at handlingen skrus kraftig til gjør også at spenningsnivået er på topp. Vi som ser på haster fra den ene episoden til neste.
Weissensee er en serie over 4 sesonger, og du finner den hos nrktv.
- Folke Gravklev
Journalist og produsent i NRK. Kurslærer i Acem.
