Tre venner som møtes
Når jeg setter på Big Map Idea av Steve Tibbets, får jeg følelsen av å overhøre en samtale mellom tre gode venner som ikke har truffet hverandre på lenge, og har mye å fortelle hverandre. Her møtes Steve Tibbets sin gitar, Marc Andersons finurlige rytmeinstrumenter, og Marcus Wise’s tablas
Vennene forteller sine historier, samtidig som de lytter til hverandre og kommer med små innspill og kommentarer. Historiene er vakre, morsomme og overraskende. Steve Tibbets gitar tryller ut små nydelige melodier, men det er rytmeinstrumentene som gir musikken sitt særpreg, som setter små komma og utropstegn, og som gir låtene dynamikk og farge. Lyden fra tablaene danser og spretter mellom gitartonene.
Det starter med et cover av Led Zeppelins Black Mountain Side, som jeg synes er mye bedre enn originalen. Black Year er en dialog mellom tablaene og gitaren, som leter og søker seg frem til hverandre i en langsom søken fremover. På Big Idea synger dobro’en i bakkant av et kor av gitar, tabla, congas, pianolin og noen andre instrumenter. Det er vart, søkende og vakkert. På Wish blander en steel drum seg inn i koret. På 3 Letters blandes nepalesisk chanting og cellotoner inn. Alt dette høres kanskje ut som en kakofoni, men det er vidunderlig vakkert!
Steve Tibbets er en Amerikansk gitarist og komponist, som har en spesiell teknikk med å bende strengene slik at tonene nesten høres ut som sang. Han henter inspirasjon fra et bredt spekter av verdensmusikk. Han har blant annet samarbeidet med den norsk hardingfelespillemannen Knut Hamre, og den Tibetanske buddhist-nonnen Chõying Drolma.
Steve Tibbets musikk er for meg først og fremst søkende, den søker innover i selvet – og utover i universet – etter kontakt, samklang, enhet. Og når jeg har lyttet gjennom Big Map Idea er det det jeg sitter igjen med. Følelsen av at noen har strukket ut hånden og prøvd å berøre meg.