Life hacks fra Acems eiendomsforvalter: Hva du kan gjøre med ved

Acemmagasinet


TIL FORSIDEN

Ved er noe som fenger en del nordmenn – lidenskapelig. Vedboken til Lars Mytting, som egentlig heter «Hel ved» ble for noen år siden en bestselger i meget stort opplag. Den er underholdende, morsom og lærerik.

Det er mange måter å få tak i ved på. Du kan kjøpe, dvs bestille via nettet eller gå innom en bensinstasjon. Lett å få tak i og koster ca 5 kr kiloen.

Eller du kan skaffe veden selv  - gratis. Det siste synes jeg selvfølgelig er det mest naturlige.

Men hvem gir bort ved? Det er faktisk ganske mange. Ikke få har felt trær i hagen og ønsker å bli kvitt stammene. Et søk på finn.no gir mange hundre muligheter til å hente gratis ved rundt om både i by og land.

Eller hvis du er en tur med bil på hageavfallsanlegg, der de også tar imot trestammer, er mulighetene mange. Personalet her er glade for å kunne gi bort stammene fordi det skal mye energi til å flise opp slikt til kompost. Dette er også miljøvennlig. Og utvalget er ofte stort. Du kan som regel velge mellom løvved og ved fra nåletrær. Oftest er stammene kappet i passe bærbare biter.

Så er det tilberedelse av veden. Du trenger en elektrisk kjedesag, en sagkrakk, hørselvern og vernebukser, en kløyveøks og huggestabbe. Det gunstigste er å jobbe med ved litt tidlig på våren, før sevjen går inn i treet. Da har du også hele sommeren å tørke på. I vedboka til Lars Mytting anbefales det at veden skal tørke et år før den er fyringsklar. Men her er variasjonene store etter min erfaring. Hvis veden kløyves i ikke altfor store biter og lagres luftig under tak og gjerne med mulighet for streif av sol og vind, er det greit å brenne ved laget på vårparten, utpå høsten.

Hvis du vil være på den sikre siden kjøper du en fuktmåler til ca 150 kr og stikker denne inn i endeveden på kubbene. Ved som måler under 17-18% fuktighet er tørr nok til å fyre med.

Personlig er jeg ikke så kresen når det gjelder ved og ikke sjelden går det både trepaller, plankerester fra naboers rivingsarbeid og annet tørt trevirke jeg kommer over, i peisovnen hjemme hos oss. Dette er jo som oftest ferdigtørket ved som kun kappes i passende biter med kjedesagen. Bare vær forsiktig så du ikke ødelegger sagen mot spiker.

Noen korte tips om fyring.

Ovnen bør være rentbrennende, dvs mest mulig fullstendig forbrenning som slipper ut lite slemme avgasser. Brenn ikke trykkimpregnert trevirke. Veden skal være tørr helst under 18% fuktighet. Ikke strup ovnen for luft, dvs sørg for tilstrekkelig lufttilførsel gjennom spjeldet for å få mest mulig fullstendig forbrenning. Struper du spjeldet kan det lett bli tjæreansamlinger i pipa og slemme avgasser ut av pipa. Sørg for at pipa feies regelmessig. Feieren kommer hvert 4 år. Selv har jeg kjøpt en egen pipefeiekost jeg kjører gjennom pipa to ganger i året.  Tøm ovnen for aske etter to til  tre gangers fyring. Til oppfyring er jeg mest fornøyd med å bruke never og oppkløyvede tørre korte plankebiter. Det fungerer alltid. Never finnes ofte i skogen, særlig på hugstfelt ligger slikt ofte igjen, eller hvis du jobber med bjerkeved er det ofte lett å trekke neveren av kubbene etter at du har kløyvet.

Den lune gode varmen du får med vedfyring er forskjellig fra den du får med elektriske ovner.

Og i de kalde og mørke vintermåneder kan du jo kose deg med vedboka til Lars Mytting om hva som kan gjøres riktig og galt, om kjøp av ved, stable og tørkemetoder, vedhogst og om fyring.

God varm vinter!

 

Morten Helsing