Film: Rimini

Rimini, dette glamorøse  sommerstedet ved Adriaterkysten. I denne filmen framstår den kjente solbyen i vinterdrakt. Strandbyen fremstår  som avkledd enhver sjarm, som det mest trøstesløse sted du kan tenke deg.  

Isende sno og snøhauger i gatene, halvtomme slitne enstjernes billighoteller, syriske flyktninger sitter tause og fryser. Hit kommer østerrikske minstepensjonister.

I denne elendighet går Richie Bravo rundt, en forfalt og patetisk smørsanger, en gang en sjarmør på østerrikske slagerscener med en viss suksess. Nå er han lite mer enn en alkoholisert skygge som vakler mellom barer og tomme billigcasinoer. 

Kostymene og patosen har den fallerte casanova  beholdt. Han skraper ut en eksistens av å synge sine utgåtte slagere i nedslitte hotellsalonger for en minskende skare kvinnelige eldre fans, og oppsøker dem på hotellrommet etterpå for å tilby sex mot betaling.

Richie må hjem for å se til sin demente pleietrengende  far i Østerrike av og til. I en kostelig scene triller han faren som laller på en patriotisk sang fra sin tid i Hitler-jugend. Richie prøver å overdøve farens sang med sin egen sentimentale amore-sang.

Regissøren Ulrich Seidl er en skarp samfunnskommentator. Han antyder vel her at østerrikerne aldri la fascismen bak seg, men overdøvet den med en glatt slagerkultur. 

Richie Bravo tvinges til et selvoppgjør da han oppdager en ung kvinne i salen og gjør et klønete forsøk på å sjekke henne opp. Det viser seg at det er hans egen datter som har dukket opp, hun som han sviktet for å å forfølge egne ambisjoner trangen til å bli beundret.

Hun er rasende og forlanger kompensasjon for barnebidragene Richie aldri betalte. Richie jamrer og vrir seg, men tvinges til å ta affære. Løsningen er å skaffe penger ved å tømme farens sparekonto og ta sexvideoer av pensjonistene for å presse dem for penger. 

Dette høres traurig ut, jeg ser det, men filmen er både interessant og treffende med mye humor. Den beskriver følgene av et liv der det ikke tas hensyn til andre enn en selv. Richie Bravo er også en mann som ikke evner å tilpasse seg sine livsfaser og ender dermed som en tragisk karakter.

Rimini  har fått stor oppmerksomhet på de europeiske filmfestivalene og er en ny fjær i hatten for den kontroversielle filmskaperen Ulrich Seidl.