Film: Fortell meg hvem jeg er

Etter en motorsykkelulykke i 1982 våkner Alex opp fra koma med hukommelsessvikt. Den eneste han gjenkjenner, er tvillingbroren Marcus. Etter å ha kommet hjem fra sykehuset må Alex lære alt på nytt: Knyte skoene, hva er en brødrister, hvem er kjæresten, og hva heter hun. Det er Marcus som fører Alex tilbake i livet, og Alex stoler 100 % på broren. Han lærer også om deres felles historie, hvem er familien, hvordan var oppveksten, hva er brødrenes plass. Det er historien om en kjærlig mor og far, materielt velstående, familieferier i Frankrike, et godt liv. Men alt dette er løgn.

Det blir klart at faren nok var en tyrann og litt av en psykopat. Alex stusser også over en del rare forhold. 12 år etter ulykken dør moren deres. De går gjennom papirer og finner et bilde i hennes skatoll av de to brødrene nakne mens hodene deres er klippet bort. Det blir klart at det mangler en dimensjon i bildet broren har tegnet for Alex.

Alex har hatt et ønske om å få vite mest mulig for å finne ut hvem han er. Tvillingbroren Marcus har lojalt stilt opp, men den mørke siden ved familiens historie har han holdt unna. 

Det har han gjort for å skjerme broren, men også fordi han selv har fortrengt og ikke orker å gå inn i det som har skjedd. På et tidspunkt fungerer ikke dette lenger. Alex presser på for å få vite, broren holder igjen og vil ikke.

Vi kommer til et punkt hvor historien blir lagt på bordet. Det blir en forløsning for dem begge, og de to kommer hverandre nærmere. Men morens svik mot dem er vanskelig å håndtere.

Det er en rørende og trist historie. Heldigvis har de begge klart seg bra med familier og egne barn, det gjør det hele mindre nedslående. Filmen åpner for tanker om hvem vi er: Er vi summen av våre erindringer eller noe mer og annet? Og hvor ærlig er det riktig å være, og hvilken pris kan ærligheten ha?

Det er ingen dum måte å bruke høstkvelden på å se dokumentaren Tell me who I am. På Netflix.