Film: 20 feet from stardom

En hyllest til de talentfulle, men lite anerkjente fargete kvinnene som sang bakerst på scenen, men var viktige for suksessen til Rolling Stones, Springsteen, Sting, David Bowie og mange av de andre store stjernene. Dokumentaren spruter av liv, musikk, energi og gode historier. 

Hvorfor blir noen bakgrunnssangere, mens andre blir stjerner? Strukturelle forhold og ren rasisme har ført til at fargede kvinner får færre sjanser enn artister med annen bakgrunn, selv om det finnes unntak. Det kan også være at ambisjonene ikke er sterke nok, eller at de ser at livet som stjerne ofte ikke er et godt liv. «Hadde jeg slått gjennom som soloartist hadde jeg vel tatt overdose som alle de andre», sier en.

Regissøren har intervjuet et herlig knippe flotte sangerinner, de fleste av dem med bakgrunn fra gospelmiljøene før de kom inn i den narsissistiske og sexfokuserte rockeindustrien. De fleste av dem fikk lite anerkjennelse for sine betydelige kunstneriske prestasjoner og ble glemt. Mange av de store stjernene som Mick Jagger og Springsteen er intervjuet, og de peker på hvor viktige bakgrunnssangerne har vært for dem. En endte etterhvert som rengjøringshjelp, en annen er spansklærer og trives med det. Merry Clayton  forteller en herlig historie om da hun ble tilkalt midt på natten for å synge på Rolling Stones´ store hit «Gimme shelter.» Hun ankom høygravid i silkepyjamas med hårruller og en minkpels om skuldrene. Og så blåste hun musikerne nærmest ut av studio med en fantastisk prestasjon. 

20 feet from stardom er en fascinerende skildring fra fargerike, men ikke alltid psykologisk sunne miljøer med noen vinnere og mange tapere. Filmen åpner med Lou Reed´s sang «Walk on the wild side» med strofen: and the coloured girls sing/doo, da-doo, da-doo, doo doo doo doo. Banalt kanskje, men disse kvinnene har mye å by på, har betydd mye for musikken og sitter tilbake uten anerkjennelse og penger. Gode og saftige  historier kan de i høyeste grad fortelle.