Tok du kontakt med Acem-kontoret i årene mellom 1973 og 2013, var det Inger Halvorsen du møtte, hennes blide Kirkenes-dialekt og hennes myke hjelpsomhet. 1. mai døde hun, 73 år gammel. Denne nekrologen sto i Aftenposten 19. mai.
Inger Johanne Halvorsen døde 1. mai på Diakonhjemmet, halvannet år etter at hun først fikk påvist brystkreft. Mange unte henne flere gode år, samtidig som det var forsonende at dødsfallet sparte henne for videre lidelse.
Inger lærte å meditere i Acem i 1969, en daglig aktivitet hun holdt fast ved til sin død. Hun arbeidet på Acem-kontoret fra 1973 til 2013. Gjennom disse årene fulgte hun organisasjonen frem til å bli en internasjonal bevegelse, der hun også fikk brukt sin regnskapsutdannelse.
Som en hjerteglad, varm person utførte Inger varierte oppgaver med effektivitet, humør og sjarm. Før IT-alderen var personlig kontakt over telefon avgjørende. Inger kjente Acem ut og inn og kunne svare på det meste. Hun var selv kurslærer, ledet grupper for begynnere og videregående. Hun kjente personlig alle de nær 200 kurslærerne og lederne. Inger ble for mange den første stemme de møtte i Acem. Som et usedvanlig vennlig og blidt menneske ble hun en institusjon i seg selv. Det falt naturlig for henne å sette andres behov foran egne. «Alle» kjente og likte Inger.
Da hun som ung jente i 1968 traff Roy på en ferietur til Italia, syntes hun han var en flott kar, mannen en kvinne lengter etter. Det samme mente hun 51 år senere, da han holdt henne i hånden mens hun pustet ut for siste gang – omgitt av sine to sønner. Inger var svært stolt over og knyttet til sin ektemann og familie. Hun ble gammel nok til å se sine to sønner som voksne og etablerte med familier. De fire barnebarna var hun sterkt knyttet til. Langt flere enn dem fikk nyte godt av Inger og Roys sjeldne omtanke og gjestfrihet.
Ingers liv sluttet litt tidlig, men det var usedvanlig godt levet. Få er forunt å bli husket med så gode minner av så mange.
Halvor Eifring
Ole Gjems-Onstad
Are Holen
Eva Skaar