En spesiell erfaring ligger bak Hedevig Ankers lyst til å engasjere seg som yogalærer på fritiden.
Yoga bidrar til å slippe prestasjon og strev. Man kan komme med sin kropp akkurat slik den er. Lytte innover og gjøre øvelsene ut fra egne forutsetninger. Det er viktig at vi hegner om de rommene der man bare kan være seg selv.
Hedevig Anker snakker engasjert om sitt forhold til yoga og som nylig uteksaminert yogalærer for Norsk Yogaskole. Hun har hatt sitt første kurs i Yoga Basic i Acem-huset i Sporveisgata i Oslo denne våren.
Hedevig er født og oppvokst i Oslo og har bodd hele sitt voksne liv på St.Hanshaugen i nærheten av Acem-huset. Hun er utdannet billedkunstner og jobber som det til daglig.
Hedevig beskriver seg selv som ganske rastløs, at hun er nysgjerrig og alltid ute etter å lære noe nytt. Samtidig har hun stort behov for stillhet, rom for konsentrasjon og tid til fordypning.
Yoga og Acem-meditasjon, som hun lærte etter å ha praktisert yoga en del år, har bidratt til å gjøre kroppen mykere og det mentale sterkere.
Oransje matter og den fullstendige roen
Mitt første møte med yoga var i Bergen tilbake på 90-tallet. Jeg hadde hørt fra en studiekamerat om et sted som holdt kurs og ble nysgjerrig. Det var et ganske lite rom fylt opp med oransje matter på gulvet. Der lå vi tett i tett og pustet og mediterte og jeg husker følelsen av å oppleve en fullstendig ro, samtidig gleden over å kunne være i et rom sammen med andre uten å måtte prestere eller være flink og få til noe.
Da jeg flyttet tilbake til Oslo i 1998 var det naturlig å oppsøke en yogaskole i nærheten. Jeg fant Norsk Yogaskole og har gått her siden.
Yoga balanserer hverdagens utfordringer
Yoga er blitt en naturlig og nødvendig del av hverdagen. I tillegg til at kroppen blir både sterk og smidig, kjenner jeg også at det gir en mental styrke. Jeg kommer til meg selv, noe som er helt nødvendig for å balansere ut hverdagens mange oppgaver og utfordringer i et arbeidsliv som til tider veldig hektisk, med mange ulike oppgaver som skal løses.
Samtidig er jeg opptatt av at den kunsten jeg skaper skal ha en ro i seg, at det finnes en stillhet i bildene mine der en kan hvile blikket. Her finnes det nok en kobling til den avspenningen som kan oppstå i yoga, som et sted der sinnet kan falle til ro.
Acem-huset og det stille fellesskapet
Når jeg legger meg på matta hjemme, slipper pusten til og lytter innover skjer det ofte at øvelsene kommer av seg selv, som om kroppen bestemmer både øvelsene og rekkefølgen. Det er kanskje det beste med å gjøre yoga alene, at det intuitive får slippe til, gjennom å lytte innover og være oppmerksom på kroppens signaler.
Ellers er jeg enormt glad i å gjøre yoga i Acem-huset Sporveisgata. Det er en helt egen ro der. Selve rommet er så vakkert med lysinnfall fra begge sider, i tillegg til det stille felleskapet en kan oppleve der. Det er godt å være stille sammen med andre. For en såpass rastløs person som meg er yogaen også en fin vei inn til meditasjonen. Jeg lærte å meditere etter å ha praktisert yoga en del år, og fant fort ut at det er lettere å meditere etter å ha gjort yoga først.
Gi slipp på prestasjon og strev
Folk blir overrasket når jeg forteller at jeg har begynt å undervise i yoga. Jeg har faktisk aldri snakket om at jeg har holdt på med dette, rett og slett fordi jeg ikke har hatt språk for det. Det har jeg fått nå. Gjennom å lære å sette ord på hver enkelt øvelse er språket blitt en integrert del av yoga-praksisen. Den har dermed også krøpet dypere inn i bevisstheten, og jeg har fått en større forståelse for hva yoga handler om.
Ettersom jeg underviser i Yoga Basic er det også spennende å gå dypere inn i de grunnleggende yoga-øvelse og virkelig undersøke hva som bor i dem. Det er alltid noe mer å hente, noe mer som kan gi slipp. Den andre spennende siden ved å undervise i yoga er å få muligheten til å skape et rom for dette stille felleskapet.
Jeg håper aller mest å viderebringe den viktige erfaringen jeg selv har hatt, at en kan slippe prestasjon og strev, men komme med sin kropp akkurat slik som den er, lytte innover og gjøre øvelsene ut i fra sine egne forutsetninger. Det er viktig at vi hegner om de rommene der man bare kan være seg selv.