Vi nærmer oss slutten av et år fullt av utfordringer. Pandemien preger oss ikke lenger på samme måte som før, men slipper heller ikke helt taket. Ekstremvær skaper katastrofer i andre deler av verden og gjør livet her hjemme mer usikkert. Den blodige krigen våre russiske naboer har påført ukrainerne, virker meningsløs og endeløs. Nyhetene om droner og spioner bringer dramaet nærmere vårt eget land. Og selv i olje- og gassrike Norge, som med en viss forlegenhet tjener penger på nøden, stiger prisene så raskt at de fleste av oss kjenner det på lommeboken: bensin, strøm, mat, klær, renter, alt koster mer.
Tiden før året er omme, er også en tid for å tenke på året som kommer. Det er i beste fall fylt av usikkerhet. Og kanskje er det en viss realisme i dette. De siste tiårene har det vært lett å glemme, i hvert fall i vår del av verden, at vi ikke har en fødselsrett til fred og frihet, helse og velstand. Noe i oss har visst det hele tiden, men fremskritt og velferd har fått oss til å lukke øynene for en av tilværelsens grunnbetingelser: forandring, og ikke alltid til det bedre.
Meditasjon bringer oss nærmere noe i oss som kan leve med slik forandring. Ledighet er evnen til å møte virkeligheten slik den er, selv når den ikke er slik vi ønsker den skulle være - ikke uten tårer, men med rimelig rank rygg og med dømmekraften i behold. I tider som denne kan de daglige meditasjonshalvtimene være den beste investeringen du gjør for ditt eget liv. Det kan bety mye for deg og dermed også for dem som står deg nær. De færreste av oss blir helter som Nelson Mandela og Aung San Suu Kyi, men én ting kan vi lære av dem begge: viktigheten av å meditere.
Med slike perspektiver kan ordet “årsavgift” virke overdrevent prosaisk. Men det er i det dagligdagse at de viktigste forandringene i livet skjer. Økonomisk er det en bagatell, mindre enn en halv tusenlapp, men det holder dørene åpne til de aktivitetene som kan støtte opp om din egen meditasjon og prosess: langmeditasjoner og retretter, veiledning og videregående kurs. Ikke minst er det et bidrag til det fellesskapet som gjør alt dette mulig, bygget på frivillighet og uegennyttig innsats. Vi håper du vil være med i året som kommer, både for din egen skyld og for Acems, og – selv om det kan høres voldsomt ut – for en bedre verden.
De beste ønsker fra oss i Acem-ledelsen
Halvor Eifring, Petter Halvorsen og Eva Skaar