Alle som mediterer møter innimellom rastløshet i meditasjonen. Her er noen råd til å komme videre.
Rastløshet i meditasjonen er et tegn på at det er noe i deg du ikke helt klarer å kjenne på. Derfor er rastløshet en viktig og spennende ting: Den er en gyllen mulighet for å skape endring. Ved å gjenta metodelyden ledig, bearbeider du grunnleggende strukturer i din personlighet. Men hvordan gjøre det når du blir rastløs?
1. Ikke gjør noe drastisk nytt
"Keep calm and carry on", som det stod på en plakat i London i 1939 før blitzbombingen av byen. Din oppgave er å fortsette å gjenta lyden med ledighet selv om du er rastløs.
2. La rastløsheten være en del av spontanaktiviteten
Ikke forsøk å skyve den vekk. Bare la den være der. Det kan være fristende å forsøke å styre sin egen spontantaktivitet, men da havner vi på villspor. Alt som oppstår spontant har sin plass i meditasjonen, også rastløsheten. Selv frustrasjonen over rastløsheten har sin plass. La frustrasjonen få være der, og fortsett å gjenta lyden.
3. Senk kravene dine til hva ledighet innebærer
Ledighet er ikke en statisk ting. Det du skaper av ledighet i én situasjon er ikke det samme du vil kunne skape i en annen. Vi tenker gjerne at ledighet er det samme som behagelig meditasjon. Men ledighet er ikke en tilstand. Den er en holdning.
Ledighet er å være rastløs og allikevel gjøre sitt beste.
Ledighet er å være åpen for det som kommer. Også åpen for rastløsheten.
I enkelte mentale landskap klarer vi å være mer åpne enn andre. Noen ganger er litt ledighet det beste vi får til og det er godt nok.
4. Tillat at metodelyden forandrer seg
Ofte har vi høye krav til hvordan metodelyden skal være. Dersom lyden blir for langt unna idealet, ender vi enten opp med å konsentrere oss og «ta oss sammen», eller vi resignerer, sitter likegyldig og «venter» på at tiden skal gå ut. Rastløsheten som river i deg, vil sannsynligvis også påvirke lydgjentagelsen din. Ledighet kan ofte innebære å tillate at lyden forandrer seg underveis.
Kan du tillate at lyden blir grumsete? Kan du tillate at lyden blir uklar? Å tviholde på en perfekt lyd, blir som regel konsentrasjon.
Meditativ perfeksjonisme leder ingen steder. Det finnes ingen "perfekt" metodelyd. Meditasjonsidealer er som regel et hinder i meditasjonen, ikke en hjelp.
5. Lytt til metodelyden
Iblant kan metodelyden forandre seg til andre ting enn en lyd. Det kan bli en følelse, noe visuelt, en indre rytme. Alt dette er ok og har en plass i meditasjonen som spontane fenomener. Men vi skal alltid tilbake til lydaspektet av lyden når vi har muligheten. Sjekk at lyden er noe du hører med ditt indre øre.
6. Undersøk om metodelyden er noe du produserer
Rastløsheten kan overvelde oss og gjøre oss passive. Kanskje tenker vi at lyden er «ekstra ledig» hvis den går automatisk, men slik er det ikke. For at meditasjonen skal virke optimalt er det viktig at det er vi som produserer lyden. Å meditere er en viljeshandling selv om den er subtil og minimal. Å gjenta lyden med ledighet innebærer å produsere den, ikke sitte passiv som tilskuer.
7. Husk at du til enhver tid i meditasjonen får den spontanaktiviteten du trenger
Du er alltid på rett sted. Selv når det ikke føles slik. Dersom du avbryter meditasjonen når du er rastløs, vil rastløsheten komme tilbake senere. Det blir å utsette problemet. Det finnes ingen vei utenom rastløsheten annet enn gjennom den. Med ledighet.
8. Dersom du begynner å streve i meditasjonen for å følge noen av disse tipsene, gi slipp
Ikke lag prosjekter som gjør at du må konsentrere deg. La rastløsheten strømme gjennom deg mens du gjentar lyden så uanstrengt du får til.
9. Lytt til rastløsheten
Vi er alle rastløse i meditasjonen fra tid til annen. Spørsmålet er hva rastløsheten forsøker å fortelle deg. Klarer du å lytte?
Dette handler ikke om å forstå rastløsheten med intellektet, men å være sensitiv og nær. Gjenta lyden nært opp til rastløsheten og la den få spille seg ut. Forsøk å romme den.
La rastløsheten få prege deg, den har noe på hjertet.
Tekst: Jonas Meyer
Foto: Hanna Postova på Unsplash