Hva kan du gjøre når lydgjentagelsen blir mekanisk? Her er noen råd.
På helgekurs, gjennom lange meditasjoner, veiledning og samtaler, kommer ofte tema som gjelder flere deltagerere i fokus. På det helgekurset som det refereres til her, ble det vi kan kalle “mekanisk” utførelse et tema.
Alle visste at gjentagelse med ledighet er viktig for å åpne sinnet. I løpet av helgen var det mange som oppdaget at selv om de visste dette, oppdaget de å ha en gjentagelse som blokkerte for den åpenhet de ønsket. Det var først ved å snakke om egen meditasjon i gruppe, at de klarte å se egen utførelse med et klarere blikk.
Hva er “mekanisk gjentagelse”?
I en “mekanisk” gjentagelse er vi ikke tilstrekkelig tilstede i øyeblikket. Vår oppmerksomhet fanger bare noe av det som er i sinnet. Gjentagelsen kommer f.eks, inn i et forutbestemt mønster, ikke tilpasset sinnets skiftninger .”Lyden surrer og går av seg selv, som bakgrunnsmusikk.”
Lise, var på retrett for første gang, og formulerte seg slik: “I begynnelsen tar jeg metodelyden litt raskt, etter hvert lar jeg den bli mer og mer sakte og helst litt stille.” Hun hadde en klar forventning om hvordan meditasjonen skulle forløpe - og slik ble det. Dette begrenset hva hun kunne slippe til sinnet.
En annen, Peter, hadde lagt seg til en bestemt måte å gjenta lyden på; litt stakkato, med en viss grad av styrke og besluttsomhet. Dette krevde kontroll, og ble derfor begrensende.
Georg, en mann i 40 årene sa “Jeg vil helst ikke ha metodelyd og tanker på samme tid.” Tendens til å lage regler, som f.eks dele opp meditasjonen i ulike rom, er enda en måte å innsnevre bevisstheten på.
Noen ble også veldig opptatt av å ha med alle stavelser, og være veldig korrekt i hvordan man tenker lyden. Petter hevdet at for at lyden ikke skulle forsvinne i tankekaoset, måtte han passe på at den i hvertfall ble uttalt riktig. Igjen en kontrollmanøvre som innsnevrer bevisstheten.
Speilbilder
Meditasjonsutførelsen er gjerne et speilbilde av hvordan vi forholder oss i hverdagen. Lise fortalte at hun ofte i sosiale sammenhenger, hvis hun var sjenert, hadde en del faste tema og replikker hun brukte. Petter fortale fra et bryllup der han hadde en dame til bords som han følte seg veldig underlegen i forhold til. I denne situasjonen ble han mer skråsikker og bastant enn han egentlig følte seg. Å beskrive egen meditasjonsutførelse, gir ofte tanker på væremåter også i hverdagen, som det er ok å snakke om.
Noen opplevde at meditasjon fikk et preg av plikt. Samtidig som man gjerne ville meditere, fordi det jo er både godt og riktig, ville man gjøre noe annet, ut og trene el. ign. Men pliktfølelsen gjør at man sitter der, og da kan det blir relativt mekanisk. Flere hadde tanke på hvordan de i hverdage også lot en del aktiviteter få preg av plikt, f.eks. samvær med barn og familie.
Hvorfor blir det slik?
De fleste mediterer litt “mekanisk” i perioder, for andre er det mer en gjennomgående stil. En årsak er at forsvar blir aktivert. Lise ville skjule sin sjenanse, og Petter sin mindreverdighetsfølelse. Begge hadde utviklet mekanismer for å skjule det sårbare og skamfulle. Ledig metodelydgjentagelse åpnet for det som var sårbart - og derved ble strategier for å skjule seg aktivert.
En åpen holdning gir også rom til mer stille, fredfylte stemninger, som vi paradoksalt nok, også beskytter oss mot. Møtet med det stille og fredfylte kan være noe vi ønsker, men som likevel kan være provoserende. I denne henseende er mennesket et konservativt vesen. Vi ønsker forandring,men beskytter oss mot det.
Mellom det spontane og det viljestyrte.
Meditasjonen er møtested mellom det spontane og det viljestyrte. Utfordringen er å samstemme disse, og la dem coeksistere. Petter var inne i en vanskelig, men spennende periode på jobb, som kanskje også vil gi han nye muligheter. Han lot seg engasjere av tankene på de ulike aspekt av jobbsituasjonen. Det er ok så lenge tankene kommer spontant,, men han når han valgte å fortsette å tenke disse tankene når annet spontant var i bevisstheten, ble det en begrensning. Hele situasjonen vekket mange følelser, men han valgte å fokusere på det tankeinnholdet. Først i veiledningsgruppe turte han å kjenne på frykten det vekket. Etter at han hadde sluppet til følelsene, ble meditasjonene mer ledige. Han følte på angst og spenning for den nye situasjonen, men også forventning og glede.
Oppmerksomheten er det som regulerer hva vi vil lar være i sentrum, og hva som blir mer perifert. Metodelyd med ledighet er verktøyet vi bruker for å åpne sinnet, så når vi begynner å meditere, er metodelyden i sentrum. Samtidig forsøker vi å “skanne”, få et inntrykk av, hva som er mer perifert i bevisstheten. Til sammenligning kan du tenke på en sosial situasjon, der du snakker med en person, er engasjert i samtalen, samtidig som du har et øye til det som foregår i rommet ellers. Hvem snakker med hvem, hvem lager grupper etc,et.,etc.. I meditasjon er utfordringen tilsvarende, kunne “skanne” noe av det som er i periferien - og inkludere det.
Hva er det vi gjentar?
Metodelyden er ingen fysisk lyd, den er mer som et ekko av noe man har hørt. Som man kan tenker på musikk eller annen lyd som har vært i sinnet. Gjentagelsen vil optimalt sett variere fra en ganske korrekt “uttalelse” til noe mer subtilt, der den lyd man gjentar ikke nødvendigvis er identisk med den lyd man en gang fikk fra meditasjonslærer. Lyden vil av og til forandre seg , kanskje forsvinner en stavelse eller en diftong blir litt fordreid, noe som egentlig er greit. I mer stille perioder er det naturlig at gjentagelsen er mer subtil. Toleranse for subtilitet er vesentlig for å møte de mer stille deler av spontanaktivitetene. Dette er spesielt viktig på lengre retretter.
Metodelyden er er en sammensetning av vokaler og konsonanter, kanskje diftonger i et bestemt rytmemønster. Dens viktigste kvalitet er at den er nøytral, den bringer ikke sinnet i på forhånd bestemt gitt retning. Motsetning er meditasjoner i religiøse sammenhenger, der meditasjonsobjektet kan ha et spesifikt meningsinnhold, som skal bringe sinnet inn i en kontemplasjon over innhold i en religiøs sammenheng.
Lise var begeistret for den metodelyden hun fikk på begynnerkurset,. Peter derimot sa at han ikke likte lyden sin så godt. Han fikk assosiasjoner til navnet på en gutt han i ungdomstiden hadde et komplisert forhold til.
Slike assosiasjoner er ikke sentrale, og forsvinner gjerne etter hvert. Lise var i så henseende ikke mer heldig enn Petter. Metodelydens effekt er hinsides “like - eller ikke like” dimensjonen. Det er ikke noe grunnlag for å si at den som får en metodelyd han eller hun liker veldig godt, er mer heldig eller har større sjanse for et godt meditasjonsutbytte enn den som får en lyd han eller hun i utgangspunktet ikke liker så godt.
Det viktigst kriterium for metodelyden er at de er nøytrale. Psykologiske assosiasjoner forsvinner ofte relativt fort. Lange tradisjoner har imidlertid vist at noen lyder har en mer åpnende effekt på sinnet enn andre. En “åpen” metodelyd, gjentatt med inkluderende oppmerksomhet, hjelper den mediterende nærmere noe i en selv.
Hvordan “avmekanisere”?
Når Lise slappet av på forventningene til hvordan meditasjonen skulle forløpe, ble det både mer uforutsigbart og mer spennende. Hva kom hun til å tenke på nå? Når Petter etter hvert ga opp sin litt stakkato måte å gjenta lyden, ble meditasjonene mer fylt av følelser. For han var det en hjelp å tenke at han skulle slippe lyden inn i kroppen.” Kroppen lyver aldri”, var hans utsagn. Han fortalte at han sjelden gråt, men i meditasjonen kom tårene trillende. Etterpå følte han seg avslappet og rolig, mer trygg på at jobb prosessene ville gå sin gang. Georg begynte å tenke at metodelyd og tanker kunne oppleves samtidig, noe som var en lettelse.
“Avmekanisering” gir ofte mer “livlige”, dvs. skiftende meditasjoner, av og til mer uro, men ofte også mer glede. Åpenten skaper liv. Nye ideer kan dukke opp. Kanskje forsvinner de igjen, men etterlater ofte spor i bevisstheten som gjør at de som oftest kommer til overflaten igjen. Åpenheten bringer ofte kontakt med en mer grunnleggende tilfredshet.
- Maria S. Gjems-Onstad
Meditasjonslærer i Acem. Spesialist i klinisk psykologi.
