Meditasjonskronikken: En hvisken vi selv må høre

Å meditere regelmessig er som å bygge et varig vennskap, å komme i dialog med en levende partner og skape et rom for ro og fred i sitt eget.

Annet og bedre sted

De daglige reiser innover i meditasjon er et møte med en strøm som reflekterer alt vi har i oss: tanker, følelser, minner. Det er som å dukke inn i en evig omskiftelig utstilling fra her og nå, der og da, barndom og hverdag; familie, relasjoner og erfaringer.

Meditasjon åpner for en indre sensitivitet og aksept, for det i oss som alltid er i bevegelse. I sin flyt av nye tanker slipper meditasjon til en ressurs for ubekymrethet, for det i oss som hjelper til endring, som sier at det alltid kommer en dag etter denne.

I meditasjon møter vi fortiden og det som har vært, men også det som går videre, som undrer over hva som venter og er nysgjerrig. Ubehag og vanskeligheter kan få tømt seg ut, hverdagssekken er ikke like tung, horisonten litt lettere.

Ingen vet hvordan den enkelte meditasjon vil forløpe. Men når meditasjonen er slutt, og vi igjen åpner øynene etter å ha latt den prege oss, er vi et annet og bedre sted; noe er forandret.

Meditasjonens ærlighet

Våre beste venner sier ikke alltid det vi ønsker. Fordi de vil oss godt, formidler de det vi bør høre, som det er viktig for oss å vite.

Slik er også meditasjon. Etter å ha meditert, vet vi mer om hvordan vi har det. Om vi er trette, urolig, forsont eller tilfreds. Dermed er det lettere å forstå hvor vi er, og hvordan vi best mulig kan handle. Ærlighet er del av meditasjonens vesen.     

Ytre sett er vi alene når vi mediterer, men ikke nødvendigvis der inne. Meditasjon kan gi en levende nærhet der man ikke er forlatt eller overlatt til seg selv. Man kan ta del i noe mer, noe som overskrider, gir, fornyer og styrker.

Meditasjon er ikke en venn som distraherer, forsøker å få oss til å være opptatt av noe annet, «tenke positivt» og skape avstand. Den er en alliert som speiler, hjelper til bedre kontakt med oss selv, gir innsikt og trygghet gjennom at vi kan forstå.

Venn man ikke går trett av

Å meditere daglig er å ha en venn å stole på. Den er der med en åpning mot hvile og fornyelse som virker godt uansett hvor vi er.   Det meditative vennskap gjør det rolige og gode enda bedre, det vonde litt greiere.

Langvarige vennskap kan være særlig berikende, over tid mer givende og fruktbare. Meditasjon er en venn man ikke går trett av, som gjennom sin spontanitet alltid har noe å si oss, noe å hjelpe og bidra med.

Under sykdom kan meditasjon gi en hvile man ellers ikke får.

Når livet nærmer seg slutten, er meditasjon en mulig venn nærmest helt til det siste, en man kan holde fast ved når man ellers er svak.

En hvisken vi selv må høre

Om venner kan det være konkurranse. Å sette av tid til meditasjon kan kreve prioritering over annet. Men i meditasjon er det ingen kniving eller sjalusi. Å meditere åpner for et indre rom med ubegrenset plass.

Ressursene i det meditative brukes ikke opp, går ikke til spille, hindrer ikke andre. At vi får, tømmer intet, fortrenger ingen.

Samvær over lengre tid kan virkelig vise hva venner er verdt. Gode, fordypende samtaler bringer oss steder vi ikke før har vært. Tilsvarende gjelder lange meditasjoner og retretter. Da kan vi bedre se mulighetene i dette indre vennskapet.

Vår meditative partner er der alltid, hvis vi vil. Men det er opp til oss. Meditasjon oppsøker oss ikke, kommer ikke løpende etter, roper ikke og presser seg ikke på.

Meditasjon er en hvisken vi selv må høre, en innestemme å oppsøke, en alliert det er opp til oss å rydde plass for.

 Ole Gjems-Onstad er meditasjonslærer i Acem.

             

 

             

Ok