Leppe - verdt et bekjentskap

Møt Leppe, fersk på sommerretrett og klar for å bruke veiledningsgruppa. Hadde han bare blitt litt tryggere på hvordan.

 

Leppe heter egentlig Jeppe, men ettersom lillesøsteren hans snur på J'en når hun skriver navnet hans, har han blitt hetende Leppe. Leppe syns det er fint å hete Leppe. Det gir ham karakter.

Leppe har nettopp gjort ferdig videregående. Han er opptatt av

  • Å sykle terrengsykkel
  • Å spille gitar
  • Jenter – han har ikke kjæreste og skulle gjerne hatt en, men vet ikke helt hvordan man gjør.
  • Acem-meditasjon. Han lærte i fjor høst og når vi treffer han, er han på sin første studentretrett. Han slapper godt av, men har også en mer vag fornemmelse av at meditasjon kan være viktig for ham på flere områder.

Leppe står overfor et viktig valg: Han har kommet inn både på språkstudier på Universitetet i Oslo og på industriell matematikk på NTNU i Trondheim. Faren til Leppe er filolog, moren er naturviter. Han føler at han har begge sider i seg – og syns det er litt vrient å bestemme seg for å satse på én av dem.

 På retretten får han meditert mye. Det er endel søvn de første dagene. Etter hvert slipper den taket. Men så var det dette med veiledningsgrupper. Leppe føler at han ikke helt har knekt koden for hva man skal gjøre i veiledningsgruppen. Tre spørsmål Leppe ofte stiller seg når han sitter i veiledningsgruppen er:

 

Har jeg noe å snakke om?

- Ja, alltid. Men i spørsmålet ligger det implisitt en verdimålestokk – er Leppes ting bra nok i forhold til hans egne eller andres krav og forventninger? Livingstone, den første hvite som krysset det afrikanske kontinentet, spurte han om Afrika var bra nok? Neppe, han var opptatt av å utforske det som var – og det trenger Leppe også å være.

 

Kan jeg ta tak i akkurat det som opptar meg?

- Eller må jeg ha noe interessant, spennende, viktig, alvorlig, morsomt? Igjen blir målestokken noen krav og idealer. Leppe kan ta tak i noe han har festet seg ved – det er enden av en tråd som han kan begynne å nøste på og se hvor det fører ham. Starten på en oppdagelsesreise i hans egen psykologi.

 

Hva er viktigst?

- Det vet ikke Leppe på forhånd – og heller ikke veilederen som stiller åpne spørsmål for å hjelpe ham til å nøste i tråden. Men ofte vil det komme fram viktige tema å utforske underveis.

 

Er det noen regler for hva Leppe kan snakke om i gruppa? Nei. Men han kan dele inn temaene i fire områder.

 

 

1) Meditasjonsutførelse

Hvis du ikke bare sykler ned til kiosken, men legger ut på langtur, blir det tydeligere hva du mestrer og hvor du har utfordringer. Når Leppe mediterer så lenge som han gjør på retrett, setter han utførelsen på strekk.

Det er alltid fruktbart for Leppe å drøfte meditasjonsutførelsen sin. Hvorfor? Leppe vil jo at meditasjonen skal virke best mulig. Når han greier å tenke lyden med ledighet er effekten størst – i retning avspenning og selvforståelse.

 

Lyden vrir seg

«Det er helt greit å meditere», sier Leppe, «bortsett fra når jeg har vært helt borte i uklare tanker. Når jeg skal ta lyden opp igjen da, blir metodelyden vanskelig.»

«Vanskelig, hvordan da?»

«Den blir veldig stakkato og stiv.»

«Stakkato og stiv.»

«Ja, og så blir jeg fort veldig rastløs.»

«Stakkato og stiv lyd, som trekker med seg rastløshet.»

 Så kan vi utforske hva konkret som ligger i det stakkato og stive. Kanskje er det fordi Leppe legger til litt ekstra. Fordi det ikke er nøytralt for ham å ha vært borte i uklare tanker i meditasjonen. Det kan trekke med seg en følelse av ikke å være i kontroll, ikke være flink og få til. Da føler han at han må ta i litt på metodelyden.

 

Uro, jenter og eksamen

Finner Leppe tendensen igjen i andre deler av livet? Han tenker seg om, jo: Når han leser til eksamen og har følelsen av at han ikke har oversikt over stoffet. Da kan han bli rigid i hodet og fokusert på detaljer. Dermed blir det enda vanskeligere for ham å ta til seg det han skal repetere. «Jeg må finne ut hvilket år Kalmar-unionen ble oppløst, hvis ikke greier jeg ikke å konsentrere meg» 

Og fra eksamenslesningen til noe han er veldig opptatt av for tiden: Nærhet. Å tørre å snakke med jenter. For å nærme seg et annet menneske, må han slippe på kontrollen. Ikke helt vite hva som kommer ut på andre siden. «Liker hun meg egentlig?» «Hvordan skal jeg få henne til å skjønne at jeg liker henne?» «Hvorfor svarer hun ikke på Facebook-meldingen min?»

Kanskje det stakkato og stive fra meditasjonen også dukker opp i forhold til jenter. Leppe mister noe av lekenheten sin, mister overskuddet. Da blir det litt kranglete for ham.

Meditasjonen er en mulighet til å jobbe med dette – og drøftelsen i veiledningsgruppen tydeliggjør for ham at dette er et tema.

 

På langtur

Når Leppe har sommerferie og trener på å sykle i terrenget hver dag over en periode, vil han bli flinkere. Han vil finne nyanser i hvordan han skal holde balansen. Blir mer presis. Han vinner større ledighet, blir tryggere. Noe av de nye ferdighetene går over til å bli ryggmargsreflekser – bedre fotarbeid, større fleksibilitet. Og når disse ferdighetene er integrert på et mer intuitivt vis – har han mulighet til å nyansere ferdighetene sine videre: Bedre reaksjonsevne, flere mulige responser – han blir rett og slett bedre.

Leppe er konkret, forsøker å formulere så klart som mulig hvordan det er å meditere i de ulike ”værforholdene” i meditasjonen. Dette gir økt sensitivitet for hvordan han mediterer. Det er en av fordelene ved en retrett – du åpner gradvis et vindu mot din egen utførelse – kommer litt opp av hverdagsmeditasjonståken – og får mer tak i hva du holder på med.

 

2) Innhold i spontanaktivitet og assosiasjonsfeltet rundt meditasjon

Litt uti kurset har Leppe en drøm som blir sittende i. Han kommer inn på rommet sitt. Og så er det ekstremt rotete der. Hele rommet er et kaotisk virvar. Ting over alt, hulter til bulter. Gitaren på sengen med strengene løse. Klærne trukket ut på gulvet, PC-en tatt fra hverandre og blandet i kleshaugen, søppel, pizzaesker, tomgods, bøker, filmer. Virvarr.

Leppe stusser på drømmen. Han er en ganske ryddig person, liker at det er ordnet på rommet hans.

 

Hvem har rotet her?

I veiledningsgruppa blir han sittende i stemningen fra drømmen, og bestemmer seg for å prøve å snakke om den. Han begynner å utforske hva som ligger i drømmebildet.

Er det noen stemning knyttet til bildet av det rotete rommet til Leppe?

«Nei, vet ikke, jo kanskje. Jeg ble stående og lure på om det var jeg som hadde gjort dette»

«Om det var du som hadde rotet på rommet ditt?»

«Ja, for jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle gjøre noe sånt?»

«Og hvis det var du som hadde rotet?»

«Det hadde vært litt ille. Jeg vil ikke være en rotete person»

«Hva er det med det som er vanskelig?»

 

Fra fragment til tema

Sammen nøster de seg videre i assosiasjonene som Leppe har til drømmen sin. Det er tanker om hvordan det var hjemme, foreldrenes forhold til orden. Det kan være beslektet med Leppes engstelse for å miste oversikten og kontrollen. Bildet av en streng mor som er misfornøyd med at han ikke har brettet sammen klærne sine.

Her ble det et tydelig tema av et meditasjonsfragment. Som gjorde at Leppe kanskje fikk på plass en liten bit til i puslespillet om hvem han er og hva som former ham.

Han hadde ingen klar formening om hva drømmebildet handlet om da han begynte å snakke om det, men han slapp seg inn i dagens meditasjon en gang til. Han tillot seg å være i undringen og assosiasjonsrommet rundt det han var bortpå. Det er ikke alltid det gir den typen klar og tydelig innsikt, men her er Leppe i prosess. Noe som er uklart én dag blir kanskje tydeligere i løpet av retretten.

 

Fint at flere roter

Leppes assosiasjoner rundt drømmen om det rotete rommet har truffet flere i gruppa hans. 

«Er det jeg som har rotet her?» viser seg i dettet tilfellet å være inngangsport for en i gruppa som alltid har det rotete på rommet sitt, og sliter med det motsatte: Å strukturere seg sånn at hun får gjort ting. Hun opplever mye tanker og assosiasjoner i meditasjonen, og blir fort matt når det blir sånn – orker ikke å forholde seg til det.

Leppes åpenhet bidrar til to ting i gruppa: For det første skaper han et klima der andre kan komme med sitt. Han bidrar til gruppas samlede ledighet. For det andre kan temaene Leppe snakker om vekke assosiasjoner hos de andre i gruppa, og dermed gi deres prosesser fart.

 

3) Meditasjonsvaner

Leppe får meditert stort sett to ganger hver dag og er godt fornøyd med det. Men, når han drar på hyttetur med vennene sine i helgene, sklir det ut. Det samme skjedde da han var en uke i Hellas i sommer og delte rom med en kamerat.

Det er litt synd at det ikke blir meditert på guttetur, syns Leppe. Han kjenner godt utbytte av meditasjonen og skulle gjerne hatt med seg ledigheten og overskuddet også når han er på tur.

 

Nødvendig særhet

Men det er vanskelig for ham å trekke seg ut av det sosiale fellesskapet og sitte for seg selv en halvtime. Han føler at han svikter de andre og at de kanskje ser på ham som sær. I det tilfellet kan det være noe å hente for Leppe å snakke om dette temaet i gruppen – utforske fra en konkret vinkel – hva gjør du når du er på hyttetur – hvorfor blir det sånn? - hvem ønsker du/ønsker du ikke å være i den situasjonen? Hvorfor det?

Også omstendighetene rundt meditasjonen kan ha konsekvenser for Leppes utbytte. Derfor kan vaner være et tema i gruppen. På en retrett er meditasjonstiden satt av for ham. Men i hverdagen må han bære strukturen selv – hvordan er det å få det til da?

4) Hvordan det er å snakke i gruppen

Noen dager syns ikke Leppe det er like kult å være i gruppa. Han føler at han ikke har noe å si, at det de andre kommer med er viktigere. Leppe føler seg stakkato og stiv. Engstelig for å gjøre feil. For at det skal komme en irettesettelse. «Skjerp deg!» I vurderingen og anstgrengelsen ligger en brems.

 

Leppe kaster seg utpå

Det er stille en stund i gruppa og Leppe kaster seg utpå: Han snakker om hvordan det er for ham å være Leppe akkurat nå - i gruppa. Og det hjelper. Han får satt ord på hvordan følelsen av stivhet også dukker opp her. Det drar med seg beslektede temaer hos Leppe, i forhold til sosial fungering, prestasjon, engstelighet, selvbilder.

Leppe er fortsatt Leppe etter en ukes retrett. Men Leppe vet litt mer om hva det innebærer – etter å ha meditert lenge og snakket i veiledningsgruppen.

Ok