Kronikk: Fra verdens beste meditasjonshus

Det fins en ytre og en indre stillhet. Acems retrettsenter Lundholm byr på begge. Hvordan oppleves det?

Sitter i sengen på rommet mitt i Sjögården på Lundsholm og mediterer. Prøver så godt jeg kan å ha oppmerksomheten hvilende på metodelyden samtidig som mye annet surrer rundt i hodet. Tanker og minner kommer og går. Isen på Mangen frister till skøyte gåing tenker jeg. Noen har pløyd en skøytebane over hele innsjøen helt til Mangskog kirke.

Så går tankene mine til barndommen min da pappa tok meg med på skøytemesterskap på Bislett i Oslo. Fint minne, 25 000 mennesker jubler. Jeg føler på tapet av min far som døde plutselig da jeg var 18 år gammel. Så tenker jeg på det faktum at jeg faktisk gikk skøytekonkurranse på Bislett selv da jeg var 13 år gammel. Jeg vant ikke, men jeg er stolt over å ha konkurrert der. Bislett var en gang sköytesportens mekka.

Mine tanker går videre til sykdommen jeg har hatt og som har gjort skjelettet svakere. Det er litt trist å tenke at kroppen min kanskje ikke kan gå på skøyter nå fordi balansen er litt dårligere. Slik fortsetter assosiasjonene videre.

Tankevandringen stimuleres når hjernen hviler under meditatsjonen. Minnesglimter om livshendelser i både fortid og nåtid. Det som bremser den frie tankevandringen tar en pause under meditasjon. Kontrollen letter litt og impulsene får lov til å strømme mer fritt enn vanlig. En sammenveving av hverdagslige hendelser, kroppslige spenninger vi blir klar over og kanskje noen episoder fra fjernere områder av hjernen.

Det er fascinerende fordi det er så spontant. Ingen tanker eller hendelser jeg har bestemt meg for å tenke på – de dukker bare opp når metodelyden gjentas. Bearbeidelse av rester og hang ups, samt kreativitet som slippes løs og får lov til å blomstre en liten stund.

Rommet har vakre, beroligende farger på vegg, gulv og tak. Gardinene skaper en god meditativ atmosfære. Vinduene er store og kan åpnes på forskjellige måter. Fin utsikt over innsjøen eller mot det bølgende åkerlandskapet. Det er vinter ute; kald, mørk, sterk vind og mye snø. Det er stille i rommet. Ja, så stille at du ikke kan høre noe verken fra naborommet eller fra gangen.

Du har virkelig følelsen av at du er alene med deg selv; med dine tanker, minner, følelser og opplevelser. Alene i cellen nesten som i et kloster. Men du vet at det er på samme måten i alle de 29 rommene. Folk mediterer.

Her finner du alle kommende retretter

Kultivering av stillhet er formålet med fordypelsesmeditasjoner. Det fins en ytre og en indre stillhet. Den ytre stillheten er fraværet av stöy og forstyrrelser. På Lundsholm er den ytre stillheten påtaglig. Det du hører kan være vinden som trekker over sjöen eller en eller annet sporadisk lyd fra en motorsag i det fjerne.

Ellers hviler naturen rolig og komfortabelt. Av og til kan du høre tranene skrike. Den indre stillheten oppfattes mer som en slags dimensjon i meg. En strøm som vi nærmer oss mer og mer jo lenger meditasjonsøktene blir. Etter hvert som tankestrømmen blir stille eller blir svakere, er stillheten mer til stede. Den omfavner deg på en måte. Det er en varmende følelse som kommer når du sitter der.

Før meditasjonen har jeg gått på Lundsholms egen, vakre tursti. Den går langs markene på den ene siden og innsjøen på den andre. Morgensolen titter fram over tretoppene og skaper et vakkert og varmende lys. Jeg nyter av å føle solen selv om det er midt på vinteren. På høyden på den andre siden av åkern er det utsikt i alle retninger. Sør og vest mot Mangen og skogene.

Mot nord ser jeg alle Lundsholms bygninger i perspektiv. I øst ligger den vakre naboeiendommen på en odde. Og i dag hoppet fire rådyr over turveien rett foran meg. De liker å være på vår åker.

Du blir mer synlig, mer til stede i naturen når du har langmeditert. Evnen til å være her og nå blir bedre. Jeg hører, lukter og sanser bedre når jeg er i naturen.

I meditasjon øker vår evne til å fange inn de mer perifere impulser i ytterkantene av bevisstheten. Den indre følsomheten øker når vi mediterer mye. Det opprettholdes når vi forlater meditasjon for en stund og går ut i naturen. Evnen til å ta inn øker. Det blir en rikere opplevelse.

Så tilbake til rommet mitt for å fortsette å slippe til nyansene i bevisstheten. En lett og ledig repetisjon av metodelyden viser veien i løpet av det neste døgnet. Det er med både gledelige forventninger og litt bekymring at jeg setter meg tilbake i sengen.

Thor Udenaes