Da Tor Martin Holtan kom tilbake fra Acems kommunikasjonskurs, forsto han hvordan han skulle løse tre års harde forhandlinger.
- Du vil ha konkrete eksempler på hvordan jeg ble en bedre leder av å ha vært på Acems kommunikasjonskurs? Da må du bli med inn i det som var min verden i Jotun. Vi er en stor internasjonal malingsprodusent og verdens største selskap for skipsmaling.
Tor Martin kommer fra Sandefjord, en by med rike tradisjoner innenfor skipsfart, og hovedsete for den internasjonale bedriften Jotun. Mange forbinder den merkevaren med nye farger på veggene hjemme, men Jotun sørger altså for at verdens skip har beskyttelse mot vær, vind og bremsende algvekst.
- Som innkjøpssjef og senere innkjøpsdirektør i Jotun, var min oppgave å sørge for råstoff til et sted mellom 40 og 50 fabrikker over hele kloden. Jeg administrerte teams fra alle religioner og med vidt forskjellig kulturgunnlag, hadde med meg folk fra Kina, Malaysia og Dubai for å nevne noen. Disse skulle jeg få til å jobbe sammen mot et mål. Da var det viktig å kunne kommunisere.
Skaper tillit
Det aller første møte med arbeidsformen på Acems kommunikasjonskurs husker han som mentalt tøft:
- Jeg oppdaget at jeg kan være sårbar og engstelig. Vil at alle skal like meg. Og i gruppa var det noen som forsto meg på en helt annen måte enn sånn jeg mente jeg hadde uttrykt meg. Da ble jeg redd og skrekkslagen.
I løpet av de første dagene ble vi tett kjent med hverandre. Det å få se bak fasaden og oppdage at alle hadde sitt, gjorde at vi overhode ikke ble redde for hverandre. Vi ble en homogen gruppe med mye tillit. Vi forsto at ingen var ute etter å skade noen.
Kvalifiserte ledere
Kurslederne våre var flinke til å holde opp at om du gjorde sånn og sånn, handler du ut ifra din personlige erfaring og viten. Du kan jo ikke gjøre noe annet.
Og når du nå får vite hvordan andre oppfatter det du forsøker å si, har du jo en sjans til endring eller i alle fall en mulighet til å gripe hvordan andre oppfatter deg. Da har du plutselig større frihet: Du har et valg om hva du vil gjøre med det.
Tor Martin nyter nå livet som pensjonist, men da han deltok på Acems kommunikasjonskurs for første gang, var han 54 år gammel og midt i karrieren. Kurset ble svært nyttig for ham, både i forhold til familien og i lederjobben.
- Den innsikten kurset brakte opplevdes som veldig positiv. Jeg så muligheter, noe jeg kunne utvikle, snarere enn å sitte håpløst fast nede i gjørma.
Lytte og forstå
Hjemme brakte kurset ham tettere på barna.
- Det var en øyeåpner for at det er nødvendig å forstå den jeg snakker med først, før jeg kommer med en bastant konklusjon eller mening på noe. I ettertid lærte jeg veldig mye av å lytte på ungene og prøve å forstå hva de tenkte og hva målet deres var.
Ute i verden ventet forhandlinger med underleverandører. Med innsikten fra kommunikasjonskurset, klarte han å løse opp i floker som ellers ville ha vært harde.
- Jeg hadde oppdaget innenfra at en hver har sitt bilde av verden. I jobben var det viktig å forstå den annen part og hva de tenker. Da kunne jeg bruke det til å finne ut hvordan vi skulle klare å komme til enighet.
Her kan du lese mer om Acems kommunikasjonskurs
Når han blir spurt om konkrete eksempler på hva kommunikasjonskurset tilførte jobben som innkjøpsdirektør, kommer kommentaren fort:
- Da må det bli litt detaljert.
- Detaljert er bra, beroliger Acem-magasinet.
Kulturelle utfordringer
- Både japanere og koreanere kan være utfordrende å forstå kulturelt. De opptrer gjerne i flokk og har kjempehierarkier, noe som er uvant for oss fra nord.
Vi trengte biocider (algedrepende midler) fra en av verdens viktigste leverandører av dette, et japansk firma. De ville ikke selge til oss direkte, men insisterte på at vi gjorde lokale avtaler med nærmere 40 handelshus over hele kloden. Det var sånn man fikk tak i deres produkter.
For oss var det galskap å måtte gjøre 40 separate forhandlinger for å få ett enkelt produkt. Vi var avhengig å kunne levere den samme malingen til den samme prisen til rederne uansett hvor i verden de skulle ha malt sine skip.
Så vi ønsket oss en gruppeavtale med dem sentralt, det var eneste farbare vei. Det var helt umulig for japanerne, noe sånt hadde de aldri vært med på før.
Til slutt løsnet det
Vi holdt på i tre år, en skotte og jeg. Lyttet og diskuterte frem og tilbake. Det halte ut, og vi forsto ikke hvordan vi skulle få dem til å se at dette var løsningen. Midt oppi der dro jeg altså på Kommunikasjonskurs. Det fikk det til å løsne.
Frem til da hadde vi kjørt på vårt. Da jeg kom tilbake til forhandlingsbordet etter kurset, sa jeg ganske enkelt «Dette blir veldig vanskelig. Har dere noe forslag?»
Det tok en uke eller to, så kom det fra dem: «Kan vi gjøre en gruppeavtale?»
Da sa vi: «Det var et godt forslag!»
De måtte altså finne det ut selv. Vi kunne ikke pålegge dem løsningen, de kunne ganske enkelt ikke akseptere noe de hadde blitt fortalt.
Det å lytte, forstå i ydmykhet og å respektere deres hierarki og måte og jobbe på, var egenskaper jeg fikk fra Kommunikasjonskurset. Uten dette bidraget, hadde vi vært alt for harde, og dealen hadde ikke gått gjennom. Hvis du kjører hardt med japanerne, smiler de, men du får ikke noe respons.
Forstå og akseptere
Tor Martin kaller Kommunikasjonskurset en reise i å oppdage seg selv:
- Jeg husker jeg tenkte «Dette skulle jeg vært på enda tidligere». Alle aspektene av lederjobben, medarbeidersamtaler, menneskebehandling og forhandlinger, har blitt styrket av det jeg lærte om å lytte ydmykt, forstå og akseptere i løpet av den uken på Kommunikasjonskurs. Jeg tror jeg hadde verdens beste jobb, smiler han.
Heldig med malingen
Livet som pensjonist byr på mange muligheter til å glede seg over arbeidet han har gjort, blant annet da han var på cruise på Harmony of the Seas.
- Det var da verdens største cruiseskip, med over åtte tusen personer om bord. Harmony var selvfølgelig malt med Jotun maling, som nevnt er vi stadig største leverandør til verdens skipsflåte. Der traff jeg kaptein Ljungberg fra Uddevalla, og jeg sa: «Du har vært heldig med malingen på skipet ditt!» Han kikket på meg, og så ned på bagen min. Den hadde en stor Jotun-logo. Og så sa han «Ja, färgen är tjusig - men ni norska är jo också tursame - ni har jo så goda grannar ….» Og så lo han godt.