Hva er forskjellen på ledighet og "flow"

Acemmagasinet


TIL FORSIDEN

Jeg har lest om “flow” som kan minne om det jeg har lært om ledighet i Acem-meditasjon. Hva er forskjellen på ledighet og “flow”?

Spørsmålet har du allerede besvart: Vi er ikke opptatt av tilstander i Acem-meditasjon. La oss utdype det. En tilstand er noe man opplever. Man kan føle seg vital, glad, trist eller rolig. Opplevelser er noe vi uvegerlig bruker som grunnlag for å vurdere om meditasjonen var “bra” eller “dårlig”. Selv om vi terper på at opplevelse ikke sier noe om virkningen av meditasjon. Den spontane vurderingen av en meditasjon blir gjerne hvordan vi har opplevd den. Eksempler på det vi kan forstå som “flow”: Ble jeg “dypt” avspent? Var det behagelig å sitte? Kunne jeg gjenta metodelyden og bare være i gjentagelsen?  Eksempler uten “flow”: Meldte rastløsheten seg? Ble jeg opptatt av hvor lang tid det var igjen? Var metodelyden urytmisk, eller kanskje ufullstendig eller uklar?

Alle eksemplene har å gjøre med opplevelsen av meditasjonen. Tilstander med “flow” eller ikke “flow”. Forskjellen er at vi kan møte alle tilstander med ledighet. Ikke bare de som oppleves som “flow”. Kan jeg finne noe ledighet i utførelsen også med opplevelse av rastløshet? Kan jeg være litt ledig selv om metodelyden er urytmisk? Kan jeg være ledig mens jeg kjeder meg? Kan jeg gjenta lyden med ledighet om jeg vurderer meditasjonen som dårlig?

Bare det å kunne være nær uro mens vi gjentar lyden er å bringe ledighet inn i meditasjonen. I motsetning til å skyve uroen bort ved å konsentrere seg om lyden eller gjøre noe som får uroen bort. Ledighet oppleves ikke. Det er en holdning vi velger. Ledighet er ingen prestasjon - nå fikk jeg til ledighet. Eller jeg fikk ikke til ledighet. Det er heller ikke slik at nå har jeg forstått hvordan jeg skal gjenta lyden med ledighet. Slik skal jeg gjøre det igjen. Ledighet må gjenoppdages når vårt indre landskap endrer seg. Det er umulig å lage en fasit. Åpenhet, nysgjerrighet stimulerer søken etter ledighet. Og akseptere at det ikke er noen fasit. “Flow” eller noe som likner, er noe man kan oppleve, men vi skal ikke søke det. Det begrenser friheten.

Ledighet er et middel, ikke et mål. Målet er å fristille spontanaktiviteter som kan bringe oss nærmere oss selv. Spontanaktivitetene er ikke underlagt vår kontroll. De kommer av seg selv og representerer en eksistensiell ærlighet. De lyver ikke, men de kan være vanskelige å tolke. Over tid vil de bringe oss sannheten om oss selv. Ledighet fører oss over i spontanabsorbsjon der det ubevisste har fritt spillerom. Kanskje husker vi lite eller ingenting fra spontanabsorbsjonen, men det har likevel en innvirkning som frigjør bindinger. I periferien av bevisstheten er det tanker, fornemmelser og følelser ved siden av den ledige metodelyden. De har også sin plass uten at vi griper inn eller prøver å forstå. Gjennom sin frie flyt frigjør de og tilfører stoff fra vårt indre.

 

Maria Gjems-Onstad og Dag Spilde