Musikk: Tom Waits - Rain Dogs

Rapport fra storbyens glemmekasse

Å sette på Tom Waits plate Rain Dogs fra 1985 er å gi seg inn i et univers som inneholder alt det som verden har av skjønnhet, styrke og heslighet. Det rare og det skjeve, det voldsomme og det vare. Inspirert av New York skrev Waits sangene i et kjellerlokale i et røft område på nedre Manhattan. Lyder fra gatene ble spilt inn på båndopptager og brukt på platen. Musikalsk inneholder platen alt – sigøynermusikk, rock, blues, jazz. Her er trekkspill og trombone, sag, gitarer og saksofoner. Utenkelige rytmeinstrumenter, som en kommode de satte på badet, og slo hardt på med et 2x4 tommers trestykke.

Uttrykket Rain Dogs brukes om hunder som løper hjemmefra, og ikke finner tilbake fordi regner visker ut luktmarkørene for veien hjem. Tom Waits tekster handler om de som på en eller annen måte ikke finner hjem igjen, de ulykkelige, utstøtte, rare – som allikevel fortsetter å leve og finne glede og mening

Tekstene til Tom Waits skaper så mange merkelige bilder og følelser inne meg når jeg hører dem. Hør på refrenget på Tango till they’re sore

Let me fall out of the window with confetti in my hair
Deal out Jacks or better on a blanket by the stairs
I'll tell you all my secrets, but I lie about my past
And send me off to bed forevermore

Clap Hands inneholder et rytmeriff som klistrer seg fast i hjernen mens Marc Ribot’s gitar sklir fra side til side og prøver å klamre seg fast. Jockey full of bourbon er mutert latino-pop med Shadows-gitar.

Nevnes på også de mange utrolig vakre og vemodige sangene på platen. Time, med refrenget

And it's time, time, time that you love.

Hang down your head, Blind Love, Downtown Train (som Rod Stewart, har gitt ut en versjon av). Tom Waits er også en romantiker, og den delvis ødelagte stemmen passer godt til disse balladen om kjærlighet, tapt kjærlighet, blind kjærlighet, kjærlighet som ikke ble. Og Anywhere I lay my head. En vakker sang - om å miste fotfestet, om å ikke høre til noe sted?

Når du skal høre på Rain Dogs bør du la musikken nå inn til deg i all sin stygghet og skjønnhet. Ikke stritte i mot, ikke prøve å gjøre den til noe annet enn den er. Bare la det som er der få være der, i all sin mangfoldighet.

Ok