Musikk: Mozart med dybde

Mozarts musikk er alltid vakker, elegant. Men ikke mange innspillinger får frem alle lagene i musikken som denne.

Leif Ove Andsnes og  Mahler Chamber Orchestra’s plate Mozart Momentum 1786 fra i vår er oppfølgeren til Mozart Momentum 1785, som kom ut i fjor. Platene dekker en periode der musikken Mozart komponerte fikk nye dimensjoner og dybde. Han komponerte også mye for klaver disse to årene – 5 pianokonserter, tre kammerverk og to for soloklaver. 

Andsnes' måte å spille og dirigere denne musikken på, er å holde igjen både seg selv og orkesteret, ikke bare la tonene løpe videre, men holde igjen de nødvendige hundredelene slik at alvoret og tyngden som ligger i musikken får tid til å bre seg ut. I Andsnes' hender får musikken drama og skjebne.

Platen åpner med Pianokonsert nr. 23. Den første satsen flyter av gårde, nydelige melodier, men også ro og tyngde, dype anslag, følelser som presser seg til overflaten.

Andresatsen er det vakreste på hele platen. Her er vemod, ro og verdighet. At noe kan være så vakkert – uten et øyeblikk å bli sentimentalt.

Tredjesatsen maner frem høye fjell og dype daler, raske temposkiftninger, lekende toner. Men hele tiden ligger den samme roen og verdigheten under. 

I Pianokvartett no. 2 er det færre instrumenter, men vi kommer så tett på når fiolinene og pianoet leker sammen og lar tonene tvinne seg rundt hverandre. Det er så sensitivt - som om musikken blir skapt akkurat nå, og ikke for nesten 240 år siden. Samspillet mellom orkesteret og pianisten er noe av det som bergtar mest på denne platen, det er nesten så man hører at musikerne puster i takt, hele tiden perfekt avstemt til hverandre  Dette er Mozart på sitt aller beste.

Pianokonsert nr. 24 – dynamisk og uttrykksfullt, men allikevel så transparent at man legger merke til hver eneste tone som blir spilt. På denne platen er ingenting middelmådig eller likegyldig!  Mange vil kanskje synes at Mozart her blir for avdempet, for kontrollert. I mine ører er det dette som er magien. Andsnes og orkesteret gir oss mer ved å gi oss mindre. Ved å gi avkall på å spille Mozart spektakulært og brilliant, som et fyrverkeri, ved å begrense seg, dempe seg ned, avdekker de lag på lag av følelser og stemninger som ellers ikke ville kommet så godt frem.