Musikk: Promises

Ny musikk fra en eldre jazzmester i fritt samspill med en ung elektronika-musiker.   

I 2015 hørte Pharoah Sanders, elev av John Coltrane, omtalt av Ornette Coleman som «antagelig den beste tenorsaksofonisten i verden», på debutplaten til elektronika-artisten Floating Points. Sanders ble imponert. Han ble venner med den 40 år yngre Sam Shepherd, som er Floating Points egentlige navn, og foreslo at de skulle gi ut plate sammen.

Shepherd, med doktorgrad i nevrovitenskap, pianoutdannet, er inspirert av musikken til Debussy, Messiaen og Bill Evans. Han ville gjerne samarbeide med Sanders, en utøver av det som ble kalt spirituell jazz

I 2019 spilte de inn musikken til Promises. Shepherd komponerte, spilte diverse elektroniske og vanlige instrumenter, og laget et arrangement for strykere. Det fikk han London Symphony Orchestra’s strykere til å spille inn i 2020. I 2021 kom platen ut, det året Sanders fylte 81.

Promises er et verk oppdelt i 9 satser. Første sats starter med små, nydelige duggdråpefall av toner fra piano, cembalo og synthesizer. Snart kommer Sanders’ saksofon og brer ut en behagelig myk dyne av lange hvilende toner over Shepherds duggdråper. Og etter hvert trer strykere og synthesizere frem av bakgrunnen med klare, kalde isflak av toner

Musikken er fylt av en stille intensitet som bringer frem følelser i lytteren. Dette er musikk man ikke kan forstå, man må ta den inn og la den synke ned i seg. Her er meditative, stille passasjer og crescendoer fylt av smerte og katarsis.

Sheperds elektronika, Sanders’ jazzsaksofon og London Symphoni Orchestra’s blandes til et verk hevet over sjangere og tid.