Da Emil Årdal Aarseth deltok på sitt første kommunikasjonskurs, ble han overrasket.
– Når jeg er sammen med andre mennesker ellers i livet, kan det være lett å unngå eller overse temaer som utfordrer samværet. Men jeg opplever stadig vekk at det kan gå på bekostning av mine egne følelsesmessige behov.
- Selv om noe først kan fremstå som små ting, kan det legge igjen spor og bli til friksjon i relasjonen. Det har en betydning. På kommunikasjonskurset var det mulig å utforske det som skaper friksjon.
Kommunikasjonskurset i Acem er utviklet gjennom mer enn førti år. Deltakerne bruker mye tid i en gruppe med seks til åtte personer. Gruppen ledes av erfarne ledere og er et trygt og nøytralt sted å utforske hvem man er i samspill med andre.
Å bli synlig for andre
- Det er nesten rart, reflekterer Emil.
- Vi satt der i samme rom, med hverandre, i lange strekk, og utforsket det som meldte seg i gruppa. Til å begynne med føltes det nesten litt meningsløst ut. Men etter hvert kom det mye til overflaten.
- Jeg husker at det ble veldig tydelig for meg hvordan vi har veldig forskjellige fremgangsmåter i møte med andre. For eksempel opplevde jeg i begynnelsen at enkelte tok mye plass, mens andre var mer tilbakeholdene.
- Etter hvert kom grunnleggende ting ved de forskjellige personlighetene frem i lyset og ble diskutert. Dette endret også på dynamikken i gruppen. Personen i gruppen som jeg opplevde tok mye plass, ble mer avdempet og mindre intens. Andre i gruppen strakk mer til, inkludert meg selv. Samtidig fikk jeg en dypere forståelse for hvorfor vi i gruppen hadde så ulike “bli kjent” strategier, hva som lå bak måtene å handle på.
Mer om meditasjonskurs her
Uro
For Emils del ble kommunikasjonskurset et møte med egne sider som han måtte forholde seg til.
- Hvis man er av den litt konfliktsky typen, er dette stedet hvor man kan få øvd seg, poengeter han lakonisk.
- Innerst inne har jeg nok et litt barnslig ønske om at alt skal være lett og friksjonsløst. En strategi jeg ofte har tydd til når relasjoner har blitt utfordrende er å forholde meg taus og gå inn i meg selv.
På kommunikasjonskurset ble omkostningen av denne sosiale strategien tydelig. Emil merket hvordan ting i gruppen trigget ham, samtidig som friksjonen med indre barrierer ble tydelig.
- På den ene siden føles det trygt å forholde seg taus. Det byr i hvert fall på minst motstand i øyeblikket. På den andre siden er det frustrerende og urovekkende over tid. Det ligger også en ensomhet i det ikke dele med andre. Man er alene med seg selv og sin egen uro, og tas bort fra kontakten med andre.
Frigjørende
Det å dele med andre hva han satt og kjente på, ble en opplevelse av å være mindre alene, samtidig som ladningen i den indre uroen slapp taket.
- Uroen ble på en måte ufarliggjort når den ble delt og snakket om. Jeg forstod dessuten at jeg ofte ikke var alene om mange av tankene som meldte seg underveis. Det ga meg mer selvtillit til å stole på min egen intuisjon og vurdering.
Hele prosessen var frigjørende, forteller Emil. Selv om det er litt utfordrende å gå nye veier med seg selv, var gruppen veldig empatisk. - Vi hjalp hverandre inn i en prosess og fikk en felles forståelse.
- Impulser som utenfor Kommunikasjonskurset kanskje ville gjort at vi valgte hverandre bort, ble utforsket og landet i et samhold på tvers av forskjellene mellom oss.
Bærende og konstruktiv vei
- Den beste taktikken for å unngå friksjon og uro i relasjon til andre kunne jo vært å flyttet til en hytte på fjellet, langt borte fra folk. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
- Jeg vet med meg selv at det ville blitt utrolig kjedelig og meningsløst med tiden. Veien til et godt liv for meg ligger i å være et sosialt vesen. Derfor gir det også mening å sette av en hel uke til intensiv sosial treningscamp.
- Jeg vet hvilken vei jeg må gå. Jeg må jobbe med andre og lære mer. Den veien er bærende og konstruktiv, og den bare gir og gir. Det er alltid mer å hente i forståelsen av det relasjonelle samspillet.
Overføringsverdi til jobben som arkitekt
Som arkitekt jobber Emil med både mindre og større prosjekter, private og offentlige. Han tegner bolighus og bygg med forskjellige formål. Noen prosjekter tar kort tid, andre lenger.
Felles for prosjektene er at han tegner ting som skal stå i lang tid, og at han jobber med andre mennesker, som alle har sine investeringer.
– Det er aldri bare mitt prosjekt, forteller Emil. Prosjektene blir møtepunktet mellom mange ulike perspektiver, interesser og verdier, økonomiske og estetiske.
Mye kan stå på spill for partene. At kommunikasjonen går godt, kan være avgjørende for at et prosjekt blir vellykket eller ikke.
- Som arkitekt er det min jobb å snakke med folk, samtidig som jeg holder overblikket. Jeg må finne og bevare den røde tråden som forener partenes interesser til et vellykket bygg.
- Hvordan har erfaringen fra Kommunikasjonskurset spilt i disse prosessene for deg?
- Det har blitt litt lettere å forstå samspillet mellom mennesker, hva jeg bidrar med og hvordan andre ser prosessen. Noen ganger har jeg opplevd at jeg kan bli for opptatt i mitt eget hode, ikke tilstrekkelig fokusert utover. Kommunikasjonskurset var en øvelse i nettopp dette, være bevisst på flere perspektiver parallelt med mitt eget. Det kan med andre ord føre til at jeg orienterer meg bedre. Det er positivt.
Finn neste meditasjonskurs
Acem-meditasjon
Acems Kommunikasjonskurs er åpne for alle. Man trenger ikke Acem-meditere for å delta. Emil har Acem-meditert siden 2016.
- Hvilken rolle spiller meditasjon for deg i hverdagen i dag?
- Meditasjonen er en slags trygg havn. Uansett hvordan dagene er, så har jeg den stunden for meg selv til å hente meg inn. Jeg får et pusterom som gir meg energi til å yte på jobben, og overskudd til fritiden.
Kreative prosesser
Emil ser også paralleller mellom det å jobbe som arkitekt, være på kommunikasjonskurs og det å være i en meditasjonsprosess.
- En fellesnevner er at alt handler om kreative prosesser, om å utvide eget perspektiv og se ting fra stadig nye vinkler. Det handler samtidig om å være aktiv og handlende til stede, og å kjenne på og akseptere impulser som kan trekke i ulike retninger.
Mens de andre prosessene involverer folk direkte, er meditasjonen en alene-aktivitet. Man lukker øyene og vender oppmerksomheten innover.
– Meditasjons prosessen er en indre øvelse i justering, forteller Emil. Og det interessante er at den indre justeringen stadig handler om det ytre samspillet med andre.
- Man blir nok aldri utlært i denne indre justeringen. Men man vokser ved å våge seg inn i prosesser som også kan være litt ubehagelige og krevende, kanskje til og med kjedelige.
Møte med kjedsomheten
Kjedsomheten kommer tydeligst til uttrykk i lengre meditasjoner. Emil har fått sansen for å dra på fordypelsesretretter i Acem, hvor man mediterer opp til åtte, ni timer om dagen.
- Det er først og fremst avslappende og behagelig å være på en fordypelsesretrett. Men man kan også forvente lengre faser med kjedsomhet, hvor det kan komme en del tanker rundt for eksempel tid. I de lange meditasjonene har jeg fått erfare at dette er et sted som sinnet gjerne ikke ønsker å være, og vil unngå. Det kan dermed oppleves som mer krevende å meditere. Men jeg kan merke at jeg sakte men sikkert har endret min indre holdning til kjedsomheten. Det er som at det har blitt lettere å akseptere at ting ikke alltid er helt optimalt, men at det også går bra.
- Hva slags verdi har det å bli kjent med kjedsomheten??
- Kjedsomheten bryter også med travelheten ellers i livet. Jeg får undersøkt hva som uroer meg på dypere nivåer, og opparbeidet en større tålmodighet. Det har jeg også glede av i jobben som arkitekt.
Forsterket refleksjon
Emil trekker frem verdien av å dele erfaringer med andre, som det legges opp til på kurs og retretter i Acem-meditasjon.
– Det å dele for eksempel utfordringer man støter på i meditasjonen, eller i samspillet med andre i livet, betyr mye. Men også å lytte til hva andre erfarer, og kjenne på gjenklangen i en selv. Det åpner opp for en slags forsterket refleksjon.
- På meditasjonsretretter eller kommunikasjonskurs havner hverdagen og ens eget liv på avstand. Det skapes noen veldig gode rammer for å kunne se livet fra utsiden, samtidig som man dykker ned i hva som befinner på innsiden. Det gir meg bedre oversikt og et forfrisket blikk over hvor jeg er i tilværelsen, og hva jeg driver og baler med.
Intervjuet av Mattias Solli