Psykologens råd: Slik bruker du meditasjonen i koronatiden

Acemmagasinet

Koronavirusets eksistens, og de ulike smitteverntiltak begrenser, og påvirker psykologisk og relasjonelt.

Vi feiret 75 årsdag for frigjøringen. 75 år med fred. Likevel opplever mange i dag at freden er forstyrret.  

Angst - et sammensatt fenomen

Vi kan være redd for noe konkret, og noe mer diffust. Angst kan snike seg inn som en del av hvordan vi opplever virkeligheten. Korona gir næring til begge typer angst. Samtidig som det er veldig konkret, en sykdom du kan dø av, er det diffust når og hvordan du kan få det. Smitteveiene er til dels uransakelige, og kan påvirke hva vi gjør. Det spesielle er at vi er både potensielt offer, får sykdommen, eller bøddel, gir den til andre. 

Bekymringene er mange: Når jeg hoster; Hva er det uttrykk for, bør jeg holde meg hjemme, er det smitte på kassadisken i butikken, i luften i dragsuget etter joggeren som løper forbi oss, eller på dørhåndtaket i inngangsdøren til jobben...... Vi vasker, antibacker og unngår kroppskontakt. 

Vi møter viruset i ulike livssituasjoner, ulik alder, samboende eller aleneboende, med barn, barnebarn etc. Hvordan vi reagerer er individuelt, sier noe om livssituasjon, men også om et personlig reaksjonsmønster. Noen rister litt på skuldrene, følger smittevernreglene, men er ikke egentlig engstelige. Andre får klare angstsymptomer, lever sitt liv omtrent som i «lock down». Og alle lytter til koronanyheter så lenge vi orker. 

Ulike bilder

Bestefar har ikke sett treåringen på 4 uker. Treåringen kommer løpende mot bestefar, men blir resolutt stoppet av mor. Treåringen hyler, hvorfor er alt endret? 

Bestemor på sykehjem kan bare få besøk gjennom en glassvegg. Og forteller: jeg ser ikke hvem som vasker meg, de har på seg så mange rare smittedrakter.

Tv skjermene flommer over av død. Lik-kister som det ikke er nok plass til, og som stables på lastebiler. Vi ser livets forgjengelighet med egne øyne. Selv om vi har hatt fred i 75 år. Kanskje er vi ikke så redde, men foran TV skjermen renner tårene. Pasienter med andre lidelser enn korona får planlagte operasjoner utsatt. Sykehusansatte er med rette redde for at intensivavdelinger skal bli sprengte. 

Hverdagen er endret, økonomi skranter, konkurs truer, mange sitter i hjemmekontor og savner relasjoner og daglig bekreftelse, andre slapper mer av når jobbreiser forsvinner og kveldsmøter utsettes. Noen gremmer seg over å se seg selv på videomøter. 

Ytre – indre verden 

Det vil alltid være uro i den ytre verden, selv om vi har det bedre enn kanskje noen gang. 75 år med fred. Når korona dukker opp, viser dette oss også noe om hvem vi er, hvordan vi reagerer stillet overfor en trussel.

Vi som mediterer har erfart noe om hvordan vi reagerer når meditasjonen bringer frem uro. I møte med det urolige i oss selv, kommer et spontant ønske; få det bort. Vi blir rastløse, fortvilte, fraværende i oppmerksomheten og forkludrer vår meditasjonsutførelse.

Ledighet som kompass

Forskjellen til korona er enorm. Mens korona representerer en reell fare er, meditasjon en indre realitet, en trygg situasjonen, en favn der vi kan se oss selv. Også en situasjon der vi kan lære noe om oss selv. Når vi møter uro eller angst i meditasjon, og blir fortvilte, arbeider vi med å tilføre ledighet til våre reaksjoner. En viktig prosess - på et ufarlig område. Ikke alltid lett, men oppleves ofte meningsfylt, som å være i et eksistensielt viktig felt. Vi jobber med hvordan vi takler tilværelsen. Angst blir noe man kan leve med. Disse prosesser kommer til nytte, også når fare oppstår i den ytre situasjon. Kanskje kan vi si at vi tåler angst litt bedre.  

I møte med korona, kan vi være usikre på hvor mye vi skal innskrenke vår vanlige atferd. De fleste av oss lytter til FHI og Helsedirektoratet, vel vitende om at heller ikke de har oversikt over alt. Likevel som barneombudet sier: Det er bedre å lytte til faglige råd, enn til egen irrasjonelle frykt. I det indre, er det ingen faglige råd om de enkelte situasjoner. Det vi skal gjøre er enkelt, gjenta en metodelyd med ledighet. Hovedregelen er lett, ledig, så ledig som mulig. Vi prøver oss frem og bruker ledighet som kompass, og blir underveis virvlet inn i ulike stemninger.  

Et nytt utgangspunkt

Å meditere i koronatid er å gi seg tid til å slappe litt av, ikke hele tiden være «on guard». I en tid, der hverdagen er snudd på hodet, der relasjoner er mer fraværende, der bestefar er fratatt sin rolle, der foreldre er lærere, der man må stenge sin business, er indre stabilitet unnværlig. Kunnskap om hvordan man takler indre uro, gir effekt også til hvordan vi takler den ytre. Og i søken innover, er det kanskje også noe der inne, som kan gi næring, noen øyer av stillhet og ro som er med oss i en belastet tid. 

Av Maria S. Gjems-Onstad