- Å lære meditasjon som ung er noe av det lureste jeg har gjort

Acemmagasinet

Astrid og Gry Iverslien - mor og datter - har brukt Acems prosesser aktivt i sine skapende virker.

Astrid Iverslien (86) er en kreativ sjel. Hun har tegnet, malt og skrevet bøker. Nå "skrangler" nakken, så hun kan ikke holde på med tegning og maling. Hun forteller at hun mediterer hver dag, og at hun - i tillegg til meditasjon - alltid har abonnert på Dyade. “ Nå har jeg nettopp lest nummeret om Skam og det tydeliggjorde skam som tema i livet." Ett annet nummer hun har brukt mye tid på, er Skape gjennom andre som ble utgitt da Are Holen fylte 70 år.

Astrid sier at hun tok et av sine viktigste valg i livet da hun lærte å meditere 

“Etter hvert forstod jeg hvordan meditasjon sammen med veiledning gjorde at jeg forstod meg selv og mitt liv bedre.” Hun forteller om sommerkurs på Ås og Skaugumåsen og husker at hun mange somre pakket ned kasseroller i bilen og dro til lokalene på landbrukshøyskolen der deltagerne laget maten selv. "Deltagelse i veiledningsgrupper var viktig, dreiva var morsomt og forelesningene ga nye innsikter. Jeg opplevde et intenst fellesskap og er imponert over kvaliteten på det som gjøres i Acem." 

Astrid har vært en ivrig ambassadør for Acem i de 36 årene hun har meditert. Dette resulterte bl.a. i at datteren, Gry, fotojournalist og forfatter, begynte å meditere. Gry (Iverslien Katz) flyttet fra Norge tidlig i 20-årene. Og ti år etter at Astrid hadde lært å meditere, fant Gry en anledning. “Jeg hadde sett hva meditasjon gjorde med min mor. Jeg opplevde at hun forandret seg, hun ble roligere og klokere. Hun utviklet seg. Jeg ville også prøve. Dessuten trengte jeg et avbrekk uten mobil i stille omgivelser. “

Sånn hadde det seg at Gry dro til Krækkja på Hardangervidda hvor Acem i en del år samarbeidet med DNT om å holde meditasjonskurs.   "Meditasjon ble et anker i et hektisk liv. I begynnelsen måtte jeg ta meg sammen for å meditere, etter hvert lengtet jeg etter de daglige meditasjonene. Jeg er introvert og trenger å få være litt alene.”

Mannen til Gry er kunsthandler i London.  "I motseting til meg, er han veldig ekstrovert. Men han respekterer min meditasjon mer og mer. Meditasjonen er med på å skape balanse i forholdet. Han synes jeg blir mer rolig.” 

Til tross for at Astrid bor i Asker og Gry i London, snakker de ofte sammen

"Vi har nesten aldri en samtale uten at vi diskuterer meditasjon og Dyade," sier Gry.  Begge er dessuten kreative og har en gjennomført estetisk sans. De har mye på hjerte og uttrykker seg gjennom foto, kunst og skriving. Å forstå egen livshistorie, opptar dem. Astrids sterke opplevelser fra krigsårene og en dramatisk sykdomshistorie, er blitt til boken "Astrid og krigen" med hennes egne illustrasjoner. Et helt år under krigen, fra hun var 9 til 10 år, lå Astrid på sykehus. Etter en stor hofteoperasjon var hun gipset fra armhulene til føttene. Mens hun lå der, gikk flyalarmen flere ganger. Under Filipstadulykken i 1943, den store ekslosjonen da 1200 tonn sprengstoff eksploderte og mange mistet livet, lå Astrid og de andre barna lenket til sengene sine mens vinduene ble blåst inn og det singlet i glass. 

"Senere har jeg skjønt hvilket traume dette var og hvor sterke psykologiske spor det har satt." Astrid tror mye er bearbeidet gjennom meditasjon, men i senere år har hun også vært innom terapi. 

Gry bor i London, og har et landsted med en fantastisk hage i Kent. Hagen til Gry har vært omtalt i flere norske medier. Det var også Gry som løftet frem og skrev boken om den glemte norske kunstneren Joronn Sitje. Sitje, også kalt malerkunstens Karen Blixen, var en venn av familien. Mye av handlingen beskriver et dramatisk kunstnerliv i Afrika og boken fikk strålende mottagelse. 

Gry var i sin tid med på å få i gang Acems aktiviteter i UK. “ Jeg var entusiastisk og veldig mange av mine venner lærte å meditere. Men de fleste fortsatte ikke. Det var skuffende. Nå sier jeg bare til andre at jeg mediterer. Så kan de spørre mer om de vil. “

Livet for Astrid som 86-åring er nå mer rolig, naturlig nok. "Å ha struktur på hverdagen er viktig, og meditasjon er en del av det. Johan (samboer) og jeg leser og lytter mye til klassisk musikk. Noen ganger drøfter vi ulike innspillinger av samme stykke. Musikk er også en vei til det indre,” sier Astrid. 

Gry bor i perioder alene på landstedet i Kent. Hun leser, skriver og jobber med hagen. Hun er godt vant til storbylivet, men elsker også ensomheten og stillheten. 

Mor og datter har et fellesskap rundt Acem. Begge føler stor takknemlighet for hva Acem har gitt.  

 “Egentlig har jeg tenkt på det lenge”, sier Astrid Iverslien (86), “at jeg ville gi en slump penger til Acem. Sist jeg ga penger til noe var da Dalai Lama kom til Norge, en viktig begivenhet. Nå er jeg opptatt av hvor mye meditasjonen og Acem har gitt meg. Med Corona ble det viktig å gi penger nå, ikke vente. Jeg har sett hvordan Acem har måttet avlyse kurs og retretter og tapt mye penger. Jeg håper flere får lyst til å støtte Acem i denne vanskelige tiden. Og for meg er Acem og meditasjon viktigere enn noen gang."

Av Eva Skaar og Maria S. Gjems-Onstad