Leder

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, og 7,2 millioner ukrainske flyktninger plutselig flommet inn i tilgrensende land, våknet noe i den vest-europeiske sjelen.

Det er overraskende hvor bra det gikk: Flyktningene fikk transport, husvære, mat, klær, medisinsk bistand. Og de som stod for denne hjelpen de første månedene, var ikke primært de offentlige myndighetene, men frivillige krefter. Enkeltmennesker samarbeidet spon tant for å hjelpe ukrainerne på flukt. Frivillige organisasjoner ga også avgjørende bidrag. Det har ligget en latent og ikke anerkjent styrke i det sivile samfunn som har stilt opp når krisen inntraff.

Det er ikke bare våre demokratiske institu sjoner - stat og offentlige myndigheter - som er limet som holder vårt samfunn sammen. Vel så viktig er kraften i de utallige bånd mennesker knytter til hverandre gjennom sine mangfoldige former for frivillig engasjement.

Dugnad er også øvelse i demokrati. De nor diske landene skårer særlig høyt i demokratisk motstandskraft fordi vi har høy tillit til hveran dre. Styrken i denne tilliten og motstandskraf ten har en viktig kilde i frivilligheten, som også står sterkt i Norden. Her kan vi inngå i relasjo Foto: Laura Shaw – Pixabay ner med andre helt etter hva vi selv blir engasjert av – bygge våre egne bånd, finne våre egne engasjementer, utvikle og prøve ut gjensidig tillit gjennom erfaringene med samarbeid som frivillig aktivitet skaper, uten politisk overvåk ning og kontroll.

Frivillighetsmeldingen ser ut til å anerkjenne perspektivet: «Frivilligheita er ein avgjerande bi dragsytar i det demokratiske systemet som myndig gjer borgarane som politiske vesen.»

I år er frivillighetsåret. Det har den forrige regjeringen bestemt, og den nåværende søkt å følge opp. Så hvordan står det til med frivillig hetens kår i frivillighetens år?

«Frivilligheten var viktig for å håndtere koro napandemien og er viktig for å inkludere flyktnin ger,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han hilste årsmøtet i Frivillighet Norge 1. juni 2022. Fagre ord. Men hvis frivilligheten er så viktig, hvorfor halverte den samme regjeringen Støre leder - plutselig, uten åpen drøftelse og debatt - fradragsretten for bidrag til frivillige organi sasjoner? Det gjør frivillige organisasjoner mer økonomisk avhengige av velvilje fra bevilgende myndigheter. Eller av sponsing fra markedet. Begge kan bidra til å true frivillighetens egenart.

I det dette Dyade går i trykken, leser vi at Ap/Sp-regjeringen helt har fjernet statsstøt ten til den frivillige dyrevernorganisasjonen NOAH. NOAH har stilt seg svært kritisk til ul vejakt, pelsdyrnæringen og dyrevelferd, og Sen terpartiet har en rekke ganger foreslått å fjerne statsstøtten. Selv om NOAH er den eneste organisasjonen som helt har mistet statsstøtten i dette budsjettet, avviser landbruksministeren at kuttet har med NOAHs standpunkter å gjøre. «NOAH vil aldri smiske seg til økonomisk venn skap med noen regjering» uttaler NOAHs leder. Rosverdig. Men regjeringen sender samtidig et klart signal: Er du for kritisk til hva vi står for, og ikke smisker, kan du måtte betale en dyr pris for det. «Nå er det payback time», som en kom mentator skriver.

Frivilligheten er lett å rose i festtaler. Realite tene viser imidlertid at den er under press – fra myndigheter, fra byråkratisering, og fra marke det. Den virkelig uavhengige frivilligheten, som ikke på en eller annen måte er avhengig av det offentlige, eller av markedet, er kanskje i ferd med å forsvinne. Og med det kanskje også noe av limet som holder oss sammen. Dette Dyade ønsker å sette søkelys på disse og andre trekk ved frivilligheten i Norge – på noen av de barskere realitetene bak festtalene og de fagre ordene.

God lesing!

Eirik Jensen