Jevnlig røyking av cannabis ser ikke ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker, og dersom du er populær, pen og intelligent røyker du gjerne marihuana i helgene. – Dette er inntrykket man sitter igjen med hvis man ser den svært populære NRK-serien Skam. Seriens fremstilling av unge menneskers cannabisbruk er et symptom på hvor debatten om cannabis står i dag. Det ser ut til at det politisk korrekte standpunktet har blitt å ufarliggjøre rusmiddelet.
I et klipp fra slutten av sesong 1 av Skam snakker Eva og Jonas om marihuana. Jonas sier det høres rart ut å si «marihuana». Eva sier det ikke er bra for ham, hun spør om han kan slutte - «for min skyld». I kommentarfeltet oppstår en debatt: En deltager reagerer på at NRK – statskanalen – ikke tydeligere markerer en holdning mot cannabis. En annen svarer at noe av Skams popularitet kommer av at serien ikke retter en pekefinger mot ungdommenes liv og vaner. Denne oppfatningen av Skam som et ufiltrert innblikk i ungdomslivet slik det faktisk er, har vært rådende.
Samtidig er TV-serien en utpreget moralsk serie som i mange saker tar klart standpunkt. For å ta noen eksempler: I sesong 2 tar broren til William nakenbilder av Nora mens hun er full og sover. I en beryktet scene tar Nora et oppgjør med gutten som har tatt bildene når han forsøker å presse henne. Hun viser til paragrafer i det norske lovverket og formidler tydelig at det gutten har gjort er ulovlig og straffbart. Serien markerer et tydelig standpunkt mot ulovlig billeddeling samt oppbevaring av nakenbilder av barn. Serieskaperen Julie Andem har i et intervju forklart at det var en av intensjonene med denne scenen, å gjøre det klart for alle som så på hvilke regler som gjelder på området og skremme seerne fra å ta og dele den type bilder i fremtiden. Klippet ble delt hyppig på sosiale medier og har skapt diskusjon og bevissthet om temaet. I kjølvannet av dette ser vi det siste året at ofre i billeddelingssaker har begynt å få en annen oppfølgning av politiet. Nora Mørk saksøkte alle som delte sine bilder med krav om 150.000 kroner. Bloggeren Sofie Elise var involvert i lignende sak. Kanskje har Skam her vært med på å påvirke holdninger i samfunnet.
Et annet område hvor serien tar et tydelig moralsk standpunkt er ungdommers forhold til seksuell legning. Når Isak oppdager at han er homofil og etter hvert deler dette med bestevennen sin, Jonas, er reaksjonen til Jonas et godt eksempel på en inkluderende, aksepterende og varm reaksjon. Sannsynligvis har serien gitt sitt bidrag til å normalisere homofili blant ungdom, og gjort det enklere for ungdommer å «komme ut av skapet.»
I fjerde og siste sesong av serien avsluttes det hele i Sanas feiring av den muslimske høytiden Eid. Alle de viktigste karakterene er invitert og festen er en slags ideell multikulturalistisk feiring. Dessverre er det nok rimelig sjelden i virkeligheten å se en Eid-feiring der to homofile ungdommer kysser åpent. I det hele tatt er miksen i jentegjengen, med én troende muslimsk jente med hijab og fire hvite ikke-troende jenter med norsk bakgrunn også nokså sjelden. Sana i serien henger med Nora, Eva, Chris og Vilde, i virkeligheten er det nok mer vanlig å se en Sana henge med for eksempel en Zayneb, Muna, Seher eller en Rihaab. Også her tar serien et moralsk standpunkt og viser hvordan en ideell sosialiseringsprosess kan ende: Den religiøse jenta fra den konservative muslimske familien, er på russebuss med sine ikke-troende venninner og inviterer sine homofile venner i Eid-feiringen.
Skam utmerker seg nettopp ved å være didaktisk, moraliserende, serien tar til ordet for et multikulturalistisk, likestilt samfunn, verdier som svært mange er enige i og som kunne kalles politisk korrekte. Med disse eksemplene i bakhodet, er holdningene serien viser til cannabis desto mer interessante. Et av hovedplotene i første sesong av serien er hvordan karakteren Jonas holder cannabisrøykingen skjult for Eva (og seeren) og hvordan dette får Eva til å tro at han er utro. Det er ingenting som tyder på at Jonas får noen negative konsekvenser av røykingen annet enn at han må holde den skjult. Dette blir en gjentagelse av et vanlig liberalt argument i cannabis-debatten: Det eneste som er skadelig med cannabis er at bruken er kriminalisert.
Tredje sesong åpner med at Jonas og Isak med flere sitter på et toalett på en fest og røyker marihuana fra en bong (en plastflaske med sølvpapir). Like etter fremfører Isak en nokså intrikat sjekkereplikk til en ung jente som kommer inn og ser etter piller (!) å røyke: Først sier han at hun ser ut som en ung gutt, deretter at hun er kjempevakker. Resultatet er at de like etterpå kliner før Isak stopper jenta når hun vil utføre oralsex på ham. Like etterpå klarer han å gjemme unna posen med marihuanaen før han utmanøvrerer politiet som har stanset festen og vil snakke med ham. Oppførselen hans er på ingen måte representativ for marihuanarusen som på nhi.no (norsk helseinformatikk) beskrives slik: «Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Virkningen av cannabis inkluderer følelser av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia».
Isak ser ikke ut til å få hverken redusert konsentrasjon eller bli spesielt avslappet, han blir tvert imot kvikk i replikken, på hugget, samtidig som han navigerer i et vanskelig personlig felt og markerer en seksuell grense, han holder hodet kaldt og klarer å gjemme unna stoffet, før han sprinter med svært høy akselerasjon vekk fra politikvinnen og setter seg på bagasjebrettet på sykkelen til en venn som sykler ham vekk. En vanligere reaksjonsmåte, ut fra beskrivelser fra brukere, kunne være å få panikk («noia») og bli langsom i reaksjonene.
Den unge jenta på toalettet som leter etter piller å røyke blir for øvrig senere i sesongen sammen med Jonas. Isak på sin side blir sammen med Even, som første gang blir introdusert for seeren med en nyrullet marihuana-joint bak øret. Det er som om cannabis er en markør i Skam-universet for å være populær, pen og intelligent.
Samtidig som mange av karakterene i Skam røyker cannabis, ser det ikke ut til at det får noen konsekvenser for noen av dem. Første sesong av tv-serien åpner med at Jonas leser fra en velformulert skolestil som han har fått karakter 5 + på. I siste episode av siste sesong holder Jonas en tale til Sana som også er velformulert, velreflektert og moden. Det er riktignok sånn at noen tåler marihuana bedre enn andre, men samtidig er det urealistisk at ikke en 16 - 17 år gammel hjerne vil bli mer påvirket av regelmessig marihuanabruk enn det som kommer frem i serien. Forskning omtalt andre steder i dette nummeret viser klart at skoleprestasjoner reduseres ved fritidsbruk av cannabis. Talen til Jonas er mistenkelig fri for eventuelle konspirasjonsteorier, mild paranoia, nøling, eller andre «symptomer» man kunne forvente av en ung mann som har røyket marihuana jevnlig i to år.
Som sagt, kanskje er akkurat Jonas heldig, kanskje tåler han stoffet godt, men hvorfor er det ingen av de andre karakterene som røyker som får problemer med korttidshukommelsen sin? Hvorfor er det ingen av de som tok en joint lørdag kveld som også sliter, om bare litt, med å komme i gang med arbeidet på skolen mandag morgen. Even blir riktignok psykotisk i løpet av tredje sesong, men det er ingen fortellertekniske- eller regi-grep i serien som knytter dette til marihuanarøykingen. Det er forståelig at man ikke fremstiller det som om Even får utløst psykose av cannabis-bruken, dette kunne ha virket overdrevent og er kun relevant for en liten andel av de som bruker stoffet jevnlig, men hvorfor ikke i det minste en karakter som får en viss depressiv holdning, en annen vanlig virkning av stoffet?
Hva kan det komme av at Skam ikke problematiserer de unges cannabis-bruk? Etter flere år med til dels overdreven og unyansert skremselspropaganda mot cannabis har pendelen i debatten snudd. Dette er delvis fornuftig. Det går ingen rett linje fra å røyke sin første joint til å sette sitt første skudd heroin. Og alkohol har sine virkninger som på noen områder er mer akutt farlig enn cannabis. Derfor har det kanskje vært riktig at samtalen om cannabis har fått en litt annen valør. Samtidig er det påfallende at de farene ved cannabis-bruk som er rimelig godt dokumentert, og som særlig gjelder unge mennesker, ikke får en tydeligere plass i debatten. Kan det ganske enkelt være at det å ta et standpunkt mot hasj og marihuana rett og slett ikke regnes som «kult»? Det er for tiden sterke krefter som kjemper for legalisering. Stemmene som advarer imot bruk av hasj og marihuana kan bli regnet som kjedelige, straighte. «Alle» vet at alkohol er mye verre. Og det er her Skam, som ellers ikke nøler med å gå inn i diverse debatter og ta standpunkt, fremstår overraskende feige, eventuelt uvitende i møte med cannabisdebatten. For det er grunn til å tro at også her har Skam hatt påvirkningskraft: For hvor mange unge seere har hasj og marihuanabruk ikke bare blitt ufarliggjort etter å ha sett NRK-serien, men også fått auraen av å være en aktivitet for de kule og pene?