Verden blir stadig bedre!

Stemmer det at verden går i feil retning på så mange områder? Nei. På de fleste områder er livet blitt svært mye bedre for et flertall av jordas befolkning, og fremgangen er spesielt markert de seneste tiårene. Skulle man velge et tidspunkt i historien å leve på, ville man være idiot om man ikke valgte å leve nå.

Det mener Steven Pinker, professor i psykologi og nevrolingvist ved Harvard-universitetet og en stjerne i amerikansk akademia. Hans bok Opplysning nå er et forsøk på å korrigere undergangsstemningen som er så utbredt i vår samtid.

Alle piler peker riktig vei

Men hvordan møter man en stemning? Pinkers våpen er statistikk og kunnskap. Boken hans er full av grafer og historiske oppstillinger over utviklingen i menneskers levekår. Felles for beskrivelsene er at de viser enorm positiv fremgang på nesten alle områder. Ikke hvert år, men over år og tiår peker de aller fleste piler i en sterkt positiv retning, sett fra et humanistisk perspektiv

Her er noen eksempler:

• Hver dag i 2018 fikk i gjennomsnitt 295 000 mennesker adgang til elektrisitet for første gang. I løpet av året, 107 millioner mennesker.
• For hver dag fikk 305 000 verdensborgere adgang til rent vann for første gang
• Hver dag gjennom hele året kunne 620 000 nye personer gå online for første gang.
• 15 000 barn døde hver dag i 2018. Det er lite å feire, men dette tallet var 30 000 så sent som i 1990.
• 4% av barn i verden døde før de ble 5 år i fjor. Men i 2003 var tallet 7% og 1960 19.5%.

Helse

Pinker går gjennom område etter område og viser forbløffende endringer. Helsesituasjonen for verdens befolkning har vært og er i enorm fremgang. De fleste i verden har tilgang på langt bedre helsetilbud enn kongene hadde rundt år 1900. Forventet gjennomsnittlig levealder på verdensbasis var 29 år frem til midten av 1800-tallet, og rundt 1960 var den ca. 50 år. I dag er forventet levealder 71,4 år. Ikke i de velstående land, men i verden sett under ett.

Et eksempel er Kenya. Her gikk levealderen opp med 10 år i perioden 2003 til 2013. På slutten av denne tiårsperioden hadde altså den jevne kenyaner like mange forventede leveår igjen som ved begynnelsen av 10-årsperioden – selv om han og hun var blitt 10 år eldre. Og barnedødeligheten har sunket til under 1% av hva den var rundt 1900.

Krig og vold

Vi lever i en langt sikrere verden. Det skyldes generelt mer overnasjonalt samarbeid og bedre organisering, sikkerhetsarbeid og forebygging.

Falne i krig er nå en fjerdedel av hva tallet var i 1980-årene, og krig forekommer i svært begrensede geografiske områder i verden. I krigstider som den annen verdenskrig var tallet 200 ganger høyere enn det er i dag. Territoriell krig mellom nasjoner pleide å være normen i verden, det var noe som i svært mange områder forekom med jevne mellomrom. Krig er nå ikke bare blitt uvanlig, men ulovlig etter internasjonal rett.

Verden er også langt mindre voldelig enn før. Sjansen for å bli myrdet blir stadig lavere. Tidligere tiders samfunn var voldelige i en grad vi har vanskelig for å forestille oss. I middelalderen massakrerte krigsherrer motstanderens sivile befolkning i stor stil, aristokrater og offiserer duellerte til døden med hverandre, pirater og banditter myrdet dem de tok til fange og vanlige folk stakk hverandre ned ved krangler rundt matbordet.

I de senere århundrer har statsdannelser etterfulgt av fremvekst av rettsvesen og utvikling av bindende kontrakter i alle livets forhold, bidratt til at konflikter løses på bedre måter enn med klubbe og kniv. Det har vært perioder med økt vold og drap også i nyere tid i mange vestlige demokratier, USA innbefattet. Men bedre politistrategier og forebyggende politiarbeid har brakt voldstallene ned igjen. Pinker viser til at mens det var 8,8 drap pr 100 000 innbyggere i verden i år 2000 sank dette tallet til 6,2 pr 100 000 i 2012. Dette innebærer at det går 180 000 mennesker rundt i verden dag som ville vært myrdet bare på ett år alene hvis mordfrekvensen hadde vært som den var 12 år tidligere.

Hva med terrorisme, er ikke det en overhengende trussel? Ifølge Pinker er terrorisme viktigere som fryktfaktor enn som dødsårsak. I 2015 døde 38 000 av terrorhandlinger i verden, de fleste i en liten gruppe land som Afghanistan, Syria og Irak. Samme år døde 1 250 000 i trafikken. I USA døde fire av terrorisme dette året. Sjansen for en amerikaner for å bli drept i trafíkkulykker er 800 ganger større.  Det samme året, altså i 2015, døde 175 europeere i terrorangrep, det var et år med flere større terrorangrep. Men det er verdt å minne om at det er 20 ganger større sjanse for en europeer å bli myrdet enn å dø i terrorangrep. Terrorisme er viktigere som propagandavåpen enn som fare for befolkningen.

Dødsraten i trafikkulykker sank til en sjettedel mellom 1950 og 2009. Sjansen for å dø i flyulykker er 1% av hva den var i 1970 pr flydde kilometer. Død fra naturkatastrofer som jordskjelv, branner, oversvømmelser, og hendelser som arbeidsulykker og selvmord har sunket vesentlig på få tiår.

Intelligente og lykkelige

Selv intelligensen blomstrer: Gjennomsnittlig IQ er hele 30 punkter høyere i alle deler av verden enn den var for 100 år siden. Man tror det skyldes bedre ernæring og mer intellektuell stimulering. Dagens gjennomsnittsmenneske ville høre med blant de 2% mest intelligente rundt 1920.

Også ikke-materielle forhold er det statistikk for: I 45 av 52 land var gjennomsnittsmennesket lykkeligere i 2007 enn i 1981. (Opplevelsen av lykke stiger med absolutt inntekt, ikke relativ inntekt). Ensomhet synes å være på retur, i alle fall blant amerikanske studenter.

Inntekt, fattigdom og ulikhet

Gjennomsnittlig inntekt er 200 ganger høyere pr person i verden enn den var i år 1800. Alle har deltatt i den økonomiske oppgangen, selv om den er svært ujevnt fordelt. De aller fleste i verden i dag er en del av middelklassen. Kanskje ikke slik vi i Nord-Europa forstår middelklassen, men barna blir vaksinert, jentene går på skole og familiene kan kjøpe seg sko og sykler og dermed bli i stand til å komme seg på jobb og gå på skole.

Den verste fattigdommen (at man har mindre enn 2$ pr dag å leve for) er i ferd med å bli utryddet. I år 1800 var nesten alle fattige. 90 % av befolkningen levde i ekstrem fattigdom. Nå lever under 10% av verdens befolking i ytterste fattigdom. Fra 90% til 10% på 200 år. Nesten halvparten av nedgangen har kommet i de siste 35 år. I 1997 levde 42 % av alle indere i ytterste fattigdom. I dag er tallet 12%. Hver dag i 2018 har i snitt 180 000 mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom. En del fagfolk mener at ekstrem fattigdom vil forsvinne i verden rundt år 2030. Men i internasjonale spørreundersøkelser var kun 10 % av de spurte klar over at fattigdommen har minsket drastisk.

Hva så med ulikhetene i verden? Det er ikke tvil om at forskjellene i verden er enorme. De tre rikeste amerikanerne, Jeff Bezos, Bill Gates og Warren Buffett, har like stor samlet formue som den fattigste halvdelen av USAs befolkning.  Hva hvis det er slik at den rikeste 1%  stikker av med den økonomiske veksten? Er det da noen grunn til å feire?

Pinker mener, i motsetning til samfunnsøkonomen Thomas Piketty, at ulikhetene i verden har minket i løpet av de siste par hundre år  Pinker mener dessuten at viktigere enn ulikhet, er dette: Alle har fått det materielt bedre og økningen i inntekt har fortsatt også i de siste tiårene, selv om ulikhetene i mindre grad har minket. Det er viktigere for folks situasjon og lykke at inntektene øker for alle enn at det er til dels store ulikheter, mener Pinker  Filosofen Harry Frankfurt er inne på det samme. Han mener at ulikhet ikke er umoralsk. Hva som er umoralsk er at mennesker er fattige.

Et demokratisk problem

Men det kan innvendes at ulikhet kan ha uheldige politiske konsekvenser. «Konsentrert velstand leder til konsentrert makt», viser en artikkel i Economist (21.7.2018) Den mest velstående delen av befolkningen i et land som USA har uforholdsmessig stor politisk makt gjennom for eksempel å påvirke agenda, ha personlige kontakter i politikken, gi gaver osv. Demokratiet svekkes, og Pinker underspiller at det er politiske problemer ved ulikhetene.

Vitenskapelig fornuft og liberal humanisme

Hvilke krefter ligger bak disse voldsomme forbedringene i menneskehetens livsbetingelser? For Steven Pinker er saken klar. Hans bok Opplysning nå er en hyllest til og et kraftfullt forsvar av vitenskapelig rasjonalitet og liberal humanisme. Gjennombruddet kom med opplysningsfilosofien og ble rotfestet på 1700-tallet. Den la grunnlag for vitenskapelig metode, moderne styresett og en videreutvikling av humanistisk tenkning.

Det førte til kraftfulle fremskritt på område etter område: medisin, transport, kommunikasjon, datateknologi, masseproduksjon, fysikk, meteorologi, you name it. Derav forbedringen i leveforhold. (Men ikke uten motstand fra krefter som holder igjen. Det er Malala Yousafzai et bevis på. Hun fikk en kule i hodet av fundamentalistiske religiøse da hun drev kampanje for jenters rett til skolegang.)

Hans Rosling: Factfulness

En annen forfatter som har vært opptatt av den underkommuniserte fremgangen på mange viktige felter for verdens befolkning er Hans Rosling, fargerik svensk lege, statistiker og –  sverdsluker. Rosling døde i 2017 kort før hans bok Factfulness: Ten reasons we´re wrong about the world – and why things are better than you think ble publisert.

Rosling følger Steven Pinker ved at han belegger fremgang for verdens befolkning på nær sagt alle relevante områder med statistikk. Rosling vil ikke kalle seg optimist, han kaller seg possibilist; det er muligheter for forbedringer og fremgang hvis vi griper dem. Så han utfyller Pinker, og de to hadde også kontakt.  

Vår pessimisme

Rosling drev en omfattende foredrags- og turnevirksomhet og benyttet ofte sjansen til å gjøre uhøytidelige spørreundersøkelser over hvordan hans publikum så på verdenssituasjonen.  Overalt fant han at folk hadde påfallende negative og pessimistiske vurderinger. Rosling sier: «Alle synes å ha en totalt feil oppfatning av verden. Hver gruppe personer jeg spør, tror at verden er mer truende, mer voldelig og mer håpløs, rett og slett mer dramatisk enn tilfellet er.» Og feilvurderingene skyldes ikke manglende informasjon. Høyt utdannede mennesker som lærere, bistandsarbeidere og representanter for lands myndigheter scorer minst like feilaktig, ofte mer, enn andre grupper.

For eksempel scorer norske lærere spesielt dårlig på en spørreundersøkelse om befolkningsutviklingen. Rosling spurte dem hvor mange barn de trodde det vil være i verden i år 2100. I dag er det 2 milliarder barn i verden, prognosene sier at det fortsatt vil være 2 milliarder i 2100. Lærerne fikk 3 valg: 2, 3 eller 4 milliarder. Kun 9% svarte riktig. Langt flere svarte 4 milliarder. Lærerne så altså for seg en langt mer dramatisk situasjon med hensyn til befolkningsutviklingen enn det er grunn til.

Mediene har skylden

Mye tyder på at vi ser altfor pessimistisk på verden. Hvorfor gjør vi det?

Pinker mener at mediedekningen generelt er alt for negativ og pessimistisk. Fremgangen i verden er en stille prosess og dekkes ikke i mediene, mens det som er problematisk slås stort opp. Nyheter handler om det som skjer, ikke om det som ikke skjer. Det som får oppmerksomhet blir gjerne skyteepisoder, terrorisme, brann, haier som angriper mennesker, oppsigelser og krenkelse av rettigheter. Positiv utvikling er derimot mer gradvis, inkrementell, og lite kameravennlig. Du ser neppe overskrifter i mediene om at 180 000 verdensborgere siste døgn er løftet ut av den verste fattigdom. Slik som i går og i forgårs. Og dagen før. Og dagen før.

Pinker peker også på at folk flest er fascinert av undergang og apokalypse. Se på strømmetjenestenes enorme tilbud av apokalyptiske TV-serier. Vår intuisjon drives ikke av statistikk men av bilder og historier. Folk i USA vurderer tornadoer (som dreper noen dusin amerikanere hvert år) som farligere enn astma (som dreper tusener pr år). Det kan skyldes at tornadoer gir langt bedre TV-bilder enn astma. En annen negativitets-faktor er nostalgien: Alt var bedre før, og tidligere tider huskes ofte i et idylliserende skjær. Man glemmer det harde, heslige og vanskelige ved egen barndom og de gamle tider.

Et unntak: miljø

Verden står utvilsomt overfor eksistensielle trusler, forhold som kan utrydde store deler av menneskeheten. For eksempel miljøproblemene med klimaendringer, utryddelse av arter og økosystemer. Skjønnmaler Pinker disse farene? Nei, dette er området der Pinker ikke ser noen klar forbedring på alvorlige problemer eller noen klar vei ut av en negativ utvikling. Han anerkjenner at verden står overfor trusler i ukjent skala. Men han tror det er mulig å håndtere problemene ved hjelp av internasjonale tiltak og teknologiutvikling. Også andre ofte nevnte trusler, som for eksempel atombomben, mener Pinker det er mulig å håndtere.

Er Pinker for snevert vitenskapstro?

Til sist, et par tankekors knyttet til Steven Pinker. For det første: Er ikke atombombene på sin måte barn av opplysningstiden? Og miljøproblemene og rovdriften på jordens ressurser, er ikke de også det? Rasjonaliteten og den vitenskapelige metode har utvilsomt ført til nye problemer og mange av dem kan vanskelig klassifiseres som fremgang. Det virker som Pinker har et noe forskjønnende syn på vitenskap og det rasjonelle, ja i den grad at han mener vitenskap er uttrykk for det fremste menneskene har skapt, langt mer enn kunst og andre av de ypperste kulturelle uttrykk mennesker står bak.

For det andre: For Pinker er religion overtro og står i veien for fremgang og fornuftsbasert handling. Hva med de subjektive opplevelser som kan forme en persons livsanskuelse og overbevisninger? Det er ingen plass for dette, mener Pinker. Vitenskap og rasjonalitet er hva som teller. Paradoksalt nok er han åpenbart opptatt av det religiøse feltet, særlig spørsmålet om Gud finnes.

Men her kan han ikke støtte seg på sin statistikk og harde fakta, og han har neppe mer å slå i bordet med enn oss andre. Det kan være at han har rett i at en Gud som handlende kraft i universet ikke lar seg forene med det vi vet om fysikk og kosmologi. Men vi kommer ikke lenger tilbake i våre observasjoner enn til The Big Bang, og hva er utenfor og bortenfor der? Man kan innvende at Pinker som ateist blir for bombastisk og, ja, misjonerende.

Steven Pinkers hovedpoeng er likevel at vi har et for negativt syn på verden og undervurderer den enorme fremgangen på nær sagt alle områder i løpet av en historisk sett svært kort periode. Vi ser ikke at mennesker over hele verden har fått det mye bedre. Det er mange problemer i verden, men også grunner til optimisme. Solen går ikke ned ennå hvis vi håndterer vanskene med fornuft. Vi har kraftige verktøy til disposisjon for å skape en verden som er god å leve i, slik som vår intelligens, fantasi og den vitenskapelige metode.